| dc.description.abstract | I denne studien har vi gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av utvalgte kapitler i St.meld. nr. 30 (2003-2004) -Kultur for læring og Meld. St. 6 (2019-2020) - Tett på tidlig innsats og inkluderende fellesskap i bhg, skole og SFO. Målet med analysen har vært å undersøke hvordan spenningene mellom målstyring og inkludering kommer til utrykk i dokumentene. I sammenheng med dette har vi hatt til hensikt å vise i hvilken grad de politiske dokumentene legger til rette for at skolen skal kunne oppfylle hele sitt brede mandat. Formålet med studien har derfor vært å belyse kompleksiteten i skolens doble oppdrag som handler om både utdanningen og danningen av elevene i norsk skole. I masterprosjektet har vi også hatt en målsetning om å vise hvordan begrepene inkludering og målstyring har utviklet seg i et historisk perspektiv. Siktemålet med den historiske kontekstualiseringen har vært å sette søkelyset på hvordan vi gjennom lærdom fra tidligere erfaringer, i dag kan ta bedre avgjørelser som igjen kan bidra til å forme fremtidens utvikling i ønsket retning.
Som teorigrunnlag har vi støttet oss til Biesta og hans betraktninger omkring målstyring i skolen, utviklingen av lærerrollen, den pedagogiske oppgaven og særlig hans tre områder ved pedagogikken og utdanningens formål: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. De tre områdene fungerer delvis overlappende og delvis som tre selvstendige dimensjoner, noe som alltid fyller det pedagogiske arbeidet med kompleksitet.
Vår problemstilling i studien er: Hvordan kommer spenninger mellom målstyring og målet om en inkluderende skole til uttrykk i St.meld. nr. 30 (2003-2004) -Kultur for læring og i Meld. St. 6 (2019-2020) -Tett på tidlig innsats og inkluderende fellesskap i bhg, skole og SFO? Funn i materialet viser at det er stor innholdsmessig forskjell på de to meldingene vi har analysert. Et av våre hovedfunn viser at St.meld. nr. 30 i svært stor grad preges av målstyring. I Meld. St. 6 finner vi en noe mer beskjeden oppmerksomheten rettet mot målstyring. Vårt andre hovedfunn viser at det i Meld. St. 6 er svært stor oppmerksomhet omkring inkludering, noe som kommer tydelig frem i antall tekstutdrag vi fant. I St.meld. nr. 30 er oppmerksomheten om inkludering svært beskjeden. | |
| dc.description.abstract | In this study, we conducted a qualitative content analysis of selected chapters in Norwegian government reports, White Paper No. 30 (2003-2004) -"Culture for Learning" and White Paper No. 6 (2019-2020) - «Early intervention and inclusive education in kindergartens, schools and out-of-school-hours care». The aim of the analysis was to examine how the tensions between goal setting and inclusion are expressed in these documents. In this context, our intention was to show to what extent the political documents facilitate the school's ability to fulfill its broad mandate. Therefore, the purpose of the study was to illuminate the complexity of the school's dual mission, which involves both educating and shaping the students in Norwegian schools. In the master's project, we also aimed to show how the concepts of inclusion and goal setting have developed in a historical perspective. The aim of the historical contextualization was to shed light on how we can make better decisions based on past experiences, which in turn can contribute shaping future development in the desired direction.
As a theoretical foundation, we have relied on Biesta and his reflections on goal-oriented management in schools, the development of the teacher's role, the pedagogical task, and especially his three areas of pedagogy and the purpose of education: qualification, socialization, and subjectification. The three areas function partly overlapping and partly as three independent dimensions, which always fill the pedagogical work with complexity.
Our research question in this study is: How do tensions between goal-setting and the goal of an inclusive school manifest in the White Paper No. 30 (2003-2004) -"Culture for Learning" and in White Paper No. 6 (2019-2020) -«Early intervention and inclusive education in kindergartens, schools and out-of-school-hours care» The findings of the study show that there is a significant difference in content between the two papers we have analyzed. One of our main findings is that White Paper No. 30 is heavily influenced by goal-setting. In White Paper No. 6, we find a more modest attention towards goal-setting. Our second main finding is that there is a significant focus on inclusion in White Paper No. 6, which is evident in the number of text excerpts we found. In White Paper No. 30, the attention towards inclusion is very modest. | |