Effekten av Frisklivsresepten på kroppens maksimale oksygenopptak og andre helsevariabler - En evaluering av Frisklivssentralens fysiske aktivitetstilbud

Abstract

Sammendrag

Introduksjon Frisklivssentralen er en kommunal tjeneste som tilbyr individuell oppfølging for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Basert på tidligere studier gjort på tilbudet kalt Frisklivsresepten er det usikkert hvor godt det fungerer, og hvilken effekt den har på ulike variabler for helse. Siden bare 30% av den norske befolkning oppfyller aktivitetsanbefalingene, er dette et tilbud som er viktig og som bør optimaliseres. Siden maksimalt oksygenopptak (V̇O2maks) er en god prediktor for langt liv med god helse, er målet med denne studien å evaluere den 12 ukers lange Frisklivsresepten og hvordan den påvirker V̇O2maks i tillegg til arbeidsøkonomi, maksimal styrke og kroppssammensetning.

Metode Studien hadde et pretest-posttest design og testet frisklivsgruppen opp mot en negativ kontrollgruppe. Ved pretest var det 16 personer i frisklivsgruppen (11 kvinner og fem menn) og 22 i kontrollgruppen (10 kvinner og 12 menn). Underveis droppet fire personer ut av frisklivsgruppen og tre fra kontrollgruppen. Det ble gjort tre analyser, intention to treat (ITT-analyse) hvor alle deltakere ble inkludert, for frisklivsdeltakerne som trente ≥ to ganger i uken (tre stk; PP2-analyse) og for ≥ én trening i uken (sju stk; PP2-analyse). Resultater

Frisklivsdeltakerne i PP2-analysen trente 2:21 ± 0:38 timer i uken, PP1-analysen trente 1:41 ± 0:40 timer i uken, mens de resterende fire som bare var med i ITT-analysen trente 0:28 ± 0:06 timer. Det var ikke forskjell i endringen i V̇O2maks mellom frisklivsgruppe og kontrollgruppe ved ITT- og PP1-analysene (henholdsvis P= 0,467 og P= 0,262). Imidlertid viste PP2-analysen forskjell i endring mellom gruppene i fordel frisklivsgruppen (P = 0,003); frisklivsgruppen økte V̇O2maks med 12,7% og 4,1 ± 1,8 ml/kg/min. Ved arbeidsøkonomi, maksimal styrke og kroppssammensetning var det ingen forskjell i endring mellom frisklivs- og kontrollgruppen, verken ved ITT-, PP2- eller PP1-analyse. Det var en signifikant sammenheng mellom antall treningsøkter (treningsøkter/uke) og endring i V̇O2maks (r = 0,594 med P = 0,046).

Konklusjon Frisklivsresepten kunne ikke vise til høyere V̇O2maks sammenlignet med en kontrollgruppe, imidlertid var det et dose-respons forhold mellom V̇O2maks og antall treningsøkter. Frisklivsresepten forbedret ikke arbeidsøkonomi, muskelstyrke eller kroppssammensetningen.

Abstract

Introduction Norwegian Healthy Life Centers (Frisklivssentralen) is a municipal communtal service that offers lifestyle intervention and individual follow-up to prevent non-communicable diseases. Based on previous studies, it is still unknown how impactful the services were on various health variables within the general population. Since only 30% of the Norwegian population meet the activity recommendations, this is an offer that is important and should be optimized. Since maximum oxygen consumption (V̇O2max) is a good predictor for a long life with good health, the aim of this study was to evaluate the 12-week long intervention and how it, among other things, affects V̇O2max. The primary variable was V̇O2max (ml/kg/min), and secondary variables were work economy, maximum strength, and body composition.

Method The study had a pretest-posttest design and tested an intervention group against a negative control group. During the pretest trial, there were 16 candidates in the intervention group (11 women and five men) and 22 in the control group (10 women and 12 men). However, during the experiment, four people dropped out of the intervention group and three from the control group. The intervention consisted of three different analyses. The first analysis was: intention to treat (ITT-analysis), where all participants were included, then per protocol-analyses for participants who exercised ≥ twice a week (three participants; PP2-analysis), and the last was per protocol-analysis for participants who exercised ≥ one training session a week (seven participants; PP2-analysis).

Results Intervention participants in the PP2 analysis exercised 2:21 ± 0:38 hours per week, intervention participants in the PP1 analysis exercised 1:41 ± 0:40 hours per week, while the remaining four only participated in the ITT analysis exercised 0:28 ± 0:06 hours. There was no difference in change within the V̇O2max between the intervention group and control group in the ITT- and PP1- analysis (P= 0.467 and P= 0.262, respectively). However, the PP2 analysis showed a difference in change between the groups in favor of the intervention group (P = 0.003); the intervention group increased V̇O2max by 12.7% and 4.1 ± 1.8 ml/kg/min. In terms of work economy, maximum strength and body composition, there was no difference in change between the intervention group and control group, neither by ITT-, PP2- or PP1-analysis. Additionally we observed that there was a significant correlation between training frequency (training sessions/week) and change within the V̇O2max (r = 0.594 with P = 0.046).

Conclusion The intervention did not show a higher V̇O2max compared to a control group, however, there was a dose-response relationship between V̇O2max and the number of training sessions per week. The intervention group did not improve work economy, muscle strength or body composition.