Militær ledelse etter tjue år med internasjonale operasjoner

Abstract

I denne oppgaven ønsker vi å belyse hvordan Forsvaret forvalter faget ledelse, og særlig hvordan ledelseserfaringer fra de siste 20 års internasjonale operasjoner tilkommer nye ledere i Forsvaret. Vi har tatt utgangspunkt i teori om ledelse, militær ledelse og læring i organisasjoner for å danne et analytisk rammeverk. Empirien er basert på to kilder; innholdsanalyse av pensum innen ledelse ved Forsvarets tre krigsskoler, og intervjuer med fagansvarlige innen ledelse ved de tre krigsskolene. Vårt viktigste funn er at Forsvaret i liten grad tar vare på ledelseserfaringer fra internasjonale operasjoner. Dette henger sammen med at det ikke er en helhetlig forvaltning av ledelsesfag i Forsvaret. Norsk forskning på militær ledelse forekommer i mindre utstrekning enn det som er ønskelig blant de fagansvarlige. Manglende forskning kan eksemplifiseres ved at krigsskolenes pensum ikke inneholder forskningsbasert norsk litteratur som konkret omhandler det å være leder i en internasjonal operasjon etter år 2000. Forsvaret utgir doktriner for ledelse som bidrar til styring, men disse har en svak kobling til forskning og undervisningsmiljøene. Til tross for manglende helhetlig forvaltning av ledelsesfaget er krigsskolenes pensum hensiktsmessig satt sammen når det gjelder å dekke en bred moderne militær kontekst. Det finnes ikke én riktig militær kontekst, men en dynamisk kontekst som er gjenkjennbar for mottakeren er mest hensiktsmessig for læring. Krigsskolene benytter ulike metoder for å kontekstualisere teori om ledelse, og metoder og innhold er tilpasset kadettenes læringsmål. Denne kontekstualiseringen inneholder innslag av erfaringer fra internasjonale operasjoner. Dermed kan vi konkludere med at ledelseserfaringer fra 20 år med internasjonale operasjoner i noen grad tilkommer nye ledere i Forsvaret. Måten erfaringene tilkommer nye ledere er egnet til å utdanne individuelle ledere, som er skolenes mål, men er mindre egnet til å forvalte den kollektive kunnskapen om ledelse i Forsvaret som organisasjon. Fordi bestanddelene i en helhetlig kunnskapsforvaltning er på plass vil det være mulig å oppnå mer læring ved å bevare desentralisert forskning og undervisning, men innføre sentralisert koordinering av ledelsesfaget.

Military leadership after twenty years of international operations.

In this study we wish to illuminate the way in which the Norwegian military manages the subject of leadership, and especially how experiences from the last 20 years of military operations outside Norway benefits new military leaders. The analytical framework has been constructed on a theoretical basis of leadership; military and otherwise, and organizational learning. The empirical evidence is collected from two sources: a content analysis of the leadership curriculum at the three Norwegian military academies, as well as interviews from the leadership subject managers from the same military academies. Our most important findings are that the Norwegian Armed Forces only to a small extent makes use of the leadership experiences gained through international operations. This is related to the Norwegian Armed Forced not having one strategy with retards to the subject of leadership or a centralized system to manage knowledge gained. Norwegian research on military leadership happens to a smaller extent than what is preferred by the subject managers at the military academies. The lack of research is exemplified by the fact that the curriculum of the military academies does not contain any research based Norwegian literature on the experience of being a leader in a combat zone or international operation after the year 2000. The Norwegian Armed Forced issues doctrines on leadership which does provide guidance. However, the doctrines seemingly have little connection to the research and teaching environments. Despite the lack of a centralized strategy and administration of the subject of leadership the military academies have a curriculum that covers a broad and modern military context. There is no one correct military context, but a dynamic context recognizable to the student is the most appropriate to the learning situation. The military academies use different methods to contextualize theoretical literature on leadership, and the methods as well as the content is adapted to the aims of the education. This contextualization does contain experiences from international operations, which enables us to conclude that leadership experiences from the last 20 years of international operations to some extent benefits new military leaders. The way this is achieved is suitable to educate individual leaders, which is the aim of the military academies. However, it is less suited to manage and enhance the collective learning in the Norwegian Armed Forces as an organization. Greater effect through learning will be possible with the addition of centralized coordinating authority in leadership, while maintaining decentralized research and teaching.