Penger og politikk i den norske regionreformen; Norske fylkeskommuners økonomiske disposisjoner før sammenslåingen 1. januar 2020 og betydningen av politiske ståsted og vedtak

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å se om fylkeskommunene som skulle slås sammen 1. januar 2020 økte pengebruken de siste årene før sammenslåing, og dermed begrenset de nye fylkeskommunenes handlingsrom. Målet er å se om politisk sammensetning eller holdning til å bli slått sammen hadde betydning for pengebruken, og om vi kan finne forklaringer til at fylkeskommunene handlet som de gjorde. For å besvare disse spørsmålene har vi gjennomført bivariate analyser der vi har sett fylkestingenes sammensetning, og vedtak i 2016 for eller mot egen sammenslåing, opp mot finansielle nøkkeltall. Våre analyser viser at fylkeskommunene som skulle slås sammen hadde et lavere driftsresultat året før sammenslåing, og bruk av disposisjonsfond økte. For å finne mulige forklaringer på hvorfor fylkeskommunene handlet som de gjorde, ser vi funnene våre opp mot teorier om motmakt, common pool, offentlig etos og garbage can. Vi finner tendenser som tyder på at den politiske motstanden i fylkeskommunene mot regionreformen, gav seg til uttrykk i at fylkeskommunene brukte mer penger.

The purpose of this thesis is to see whether the county councils of Norway that were to be the subject of amalgamation on January 1st 2020 increased their spending in the last years before the amalgamation, thereby limiting the new county councils room for financial action. The aim of the thesis is to see whether the political composition or attitude towards amalgamation had an effect on spending, and whether we can find explanations for why the county councils acted as they did. To answer these questions, we have carried out bivariate analyses, where we have looked at the composition of the county councils, and decisions in 2016 for or against their own amalgamation, against financial key figures. Our analysis shows that the county councils that were to be amalgamated had a lower operating result, and the use of discretionary funds increased. To find possible explanations for why the county councils acted as they did, we look at our findings against theories of counterpower, common pool, public sector ethos and garbage can. We find tendencies that indicate that the political opposition in the county councils to the regional reform was expressed in increased spending in the final year before amalgamation.