Skoleeiers betydning for skoleleders profesjonsutøvelse: Et spørsmål om å balansere hva samarbeid er og hvordan samarbeid utøves?

Abstract

Tradisjonelt har skoleteori og skoleforskning pekt på at lærerens individuelle undervisningspraksis og relasjon til elevene har hatt stor påvirkning på elevenes læringsprogresjon og utvikling. Nyere teori og forskning innenfor samme felt belyser i større grad at hele utdanningssystemet og hvordan dette virker, er av stor betydning for elevenes læring og utvikling. I lys av denne teorien og en spørreundersøkelse gjennomført i tidligere Hedmark fylkes 22 kommuner, har vi undersøkt følgende problemstilling:

Hvordan påvirkes skoleleders profesjonsutøvelse av det opplevde samarbeidet med skoleeier?

Problemstillingen er belyst gjennom nyere internasjonal og nasjonal teori og utdanningsforskning. Et perspektiv i denne teorien ser utdanningssystemet som et økosystem og “den pedagogiske verdikjeden” som kjernen i dette økosystemet. Forskningen tilsier at skoleleder har avgjørende betydning for elevenes læringsprogresjon og utvikling indirekte gjennom å lede lærernes læring og utvikling. Skoleeiers påvirkning av elevenes læring og utvikling framstår som viktig i relasjon til skoleleder, der skoleeier har handlingsrom til å påvirke skoleleders læring og utvikling. Samarbeidet mellom administrativ skoleeier og skoleleders betydning for skoleleders profesjonsutøvelse er undersøkt gjennom teori. Videre har data fra Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning sin spørreundersøkelse “Kultur for læring” blitt lagt til grunn for analyse av data for å kunne belyse problemstillingen ytterligere. Hensikten med analysen har vært å undersøke om vi kan påvise klare sammenhenger som tilsier at samarbeidet med skoleeier påvirker skoleleders profesjonsutøvelse. I analysen er “opplevd samarbeid med skoleeier” definert som uavhengig variabel, mens “skoleleders profesjonsutøvelse” er definert som avhengig variabel.

Teorien bygger godt opp under og langt på vei bekrefter nødvendigheten av et systematisk, målrettet og godt samarbeid mellom skoleeier og skoleleder for å legge til rette for kulturer som stimulerer gode læringsbetingelser som i siste instans kommer elevene til gode. Den kvantitative spørreundersøkelsen som er gjennomført av SePU, kan påvise at skoleledernes opplevelse av samarbeidet med skoleeier hadde en høy score på måletidspunktet i tidligere Hedmark. Videre viser analysene at det er en middels sterk sammenheng mellom det opplevde samarbeidet og skoleledernes opplevelse av tilfredshet og utvikling. En slik sammenheng kan peke i retning av at de to variablene ser ut til å være relatert til hverandre og samvariere. Undersøkelsen viser videre en sammenheng mellom “opplevd samarbeid med skoleeier” og profesjonsutøvelse eksemplifisert ved “Kartleggingsresultater”, “Pedagogisk samarbeid”, “Kompetanseheving” og “Observasjon og veiledning”. Sammenhengen betraktes derimot som svak. Hver av de nevnte indeksene over inngår i den avhengige variabelen som er kalt “Skoleleders profesjonsutøvelse”. Basert på teori skulle en kunne forvente sterkere sammenhenger mellom opplevd samarbeid med skoleeier og skoleleders profesjonsutøvelse. Bakgrunnen for at denne sammenhengen ikke viser seg sterkere kan ha ulike forklaringer. Vårt metodevalg kan for eksempel ha vist seg å være lite treffsikkert når det gjelder å forstå fenomenet samarbeid i dybden. Relasjonen mellom skoleeier og skoleleder er videre en kompleks relasjon som påvirkes av mange ytre faktorer, som for eksempel den enkelte organisasjons kultur, hvor kommuner er store, sammensatte og komplekse enheter. I et slik perspektiv vil det være mange vekselvirkende variabler som antas å påvirke skoleleders profesjonsutøvelse. Dette kan eksemplifiseres med kommunenes rådende organisasjonsteoretiske logikk, den enkelte skoleorganisasjons kultur og påvirke hvordan samarbeidet utøves. Noe som kan bety at skoleleder opplever et godt samarbeid med skoleeier av flere og ulike årsaker, der samarbeidet ikke nødvendigvis er kvalitativt godt i lys av kvalitetsvurdering og utvikling.

Traditionally, school theory and research have emphasized the teacher's individual teaching practice and relationship with the pupils, and how this have had a major impact on the pupils' learning progression and development. Later theory and research within the field focus to a greater extent that the entire education system and how it works is of considerable importance for pupils' learning and development. Based on this theory and a survey done in the former Hedmark county's 22 municipalities, we have investigated the following research question:

How is the school leader's professional practice affected by their perceived collaboration with the school owner?

This issue is examined through recent international and national theory and educational research. The theory interpreter the education system as an ecosystem and the "pedagogical value chain" as the core of this ecosystem. Theory suggests that school leaders have a significant influence on the pupils' learning progression and development indirectly through leading the teachers' learning and development. The school owner's influence on the pupils' learning and development appears to be important in relation to the school leaders, where the school owner has potential to influence the school leaders' learning and development. The importance of the cooperation between the administrative school owner and the school leaders for the school leader's professional practice has been examined through theory. Furthermore, data from “Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning” (SePU)’s survey "Kultur for læring" has been used as the basis for data analysis to investigate the research question in addition to the theory. The purpose of the analysis has been to investigate whether we can find correlations that indicate that collaboration between the school owner and the school leader affects the school leader's professional practice. In the analysis, "perceived cooperation with the school owner" is defined as the independent variable, while "the school leader's professional practice" is defined as the dependent variable.

Theory highlights and confirms the necessity of a systematic, purposeful and good collaboration between school owner and school leader in order to facilitate cultures that stimulate good learning conditions that ultimately benefit the pupils. The quantitative survey carried out by SePU can demonstrate that the school principals' experience of the collaboration with the school owner had a high score in former Hedmark at the time of the measurement. Furthermore, the analyzes show that there is a moderately strong correlation between the perceived collaboration and the school leaders' experience of satisfaction and development. Such a relationship can point in the direction that the two variables appear to be related to each other and that they correlate. The survey also shows a weak correlation between "perceived cooperation with the school owner" and professional practice exemplified by "Test results", "Pedagogical cooperation", "Competence development" and "Observation and guidance". Each of the indexes mentioned above is included in the dependent variable which is called "School leader's professional practice". Based on theory, one should expect stronger correlation between perceived collaboration with the school owner and the school leader's professional practice. The reason why this correlation isn’t stronger can have several different explanations. Our choice of method may, for example, have proved to be inaccurate when it comes to understanding the phenomenon of collaboration in depth. The relationship between school owner and school head is also a complex relationship that is influenced by many external factors, such as the individual organisation's culture, where municipalities are large, complex organizations. In such a perspective, there will be many interacting variables that are assumed to influence the school leader's professional practice. This can be exemplified by the municipalities' dominant organizational logic, the culture of the individual school and influence how the collaboration works. Which may mean that the school leader experiences a good collaboration with the school owner for several and different reasons, which is not necessarily qualitatively good.