Veisøkers opplevelse. En kvalitativ studie av voksne veisøkeres opplevelse av karriereveiledningsprosessen på et karrieresenter.

Abstract

SAMMENDRAG Etter karriereveiledningssamtalene sender de fleste karrieresentre i Norge ut en brukerundersøkelse på e-post til veisøker. Selv om undersøkelsen er anonym er det dessverre få som svarer. Dessuten går spørsmålene på mange praktiske og tekniske ting, og ikke så mye på veisøkers opplevelse. I dette masterprosjektet har jeg derfor valgt å gjøre datainnsamling ved å intervjue seks veisøkere, med et ønske om å få fram de erfaringsnære beskrivelsene av deres møte med karrieresenteret. Ved å få innblikk i veisøkers opplevelser kan vi legge bedre til rette for gode karriereveiledningsprosesser. Basert på dette har jeg kommet fram til følgende problemstilling «Hvordan opplever voksne veisøkere karriereveiledningsprosessen ved et karrieresenter, og hvordan kan denne studien bidra til å legge til rette for gode karriereveiledningsprosesser?» Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode, og en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming for å finne svar på min problemstilling. Min analyse av data er induktivt rettet og jeg har brukt empirinær koding i tråd med Aksel Tjora sin SDI-modell. Jeg satt da igjen med tre overordna tema, som utgjør hovedfunnene jeg har sett nærmere på i denne oppgaven. Funnene i studien drøfter jeg mot ulike teorier om følelser, kommunikasjon og relasjoner. I oppgaven benytter jeg hovedsakelig teorier fra Gregory Bateson, Hans Herlof Grelland og Hans Skjervheim, men også andre teorier. Batesons kommunikasjonsteori vektlegges. Sentralt i mine funn er at det oppstår et behov for endring hos veisøkere, og det kan se ut som at begrepet karrieresenter skaper avstand til veisøkeren. En forutsetning for at de skal ta kontakt er derfor at de kjenner til karrieresenteret fra før via eget nettverk. Videre fant jeg at det er viktig hvordan veisøker blir møtt av karrieresenteret både på telefon, e-post og i den fysiske samtalen. Omgivelsene og bemanning på senteret virker inn på den totale opplevelsen. Dessuten opplever mange veisøkere digitale utfordringer i karriereveiledningsprosessen. Mange veisøkere gir uttrykk for at de føler usikkerhet omkring egen situasjon og mange har vonde følelser fordi at de er uten utdannelse eller arbeid. Veisøkere opplever derfor at det kan være sårbart å gi veileder innsyn i sin livsverden. Et godt samarbeid mellom veisøker og veileder, tilstrekkelig informasjon, konkret hjelp og trygghet ble framhevet som viktige faktorer i en endringsprosess der det er relasjonen som er det virksomme.

SUMMARY After career guidance conversations, most career centers in Norway send out a user survey by e-mail to the client. Although the survey is anonymous, there are unfortunately few who respond. Moreover, the questions revolve around practical and technical issues rather than focusing on the experience itself. In this master's project, I have collected data by interviewing six clients to elicit experiential descriptions of their encounter with the career center. Gaining insight into the clients’ experiences can help us facilitate good career guidance processes. Based on this my thesis question is therefore "How do adult clients experience the career guidance process at a career center, and how can this research facilitate good career guidance processes?” I have chosen a qualitative research method, and a phenomenological-hermeneutic approach to find answers to the thesis question. My analysis of data is inductively oriented, and I have used empirical coding in line with Aksel Tjora's SDI model. I was then left with three overarching themes that make up the main findings that I have investigated into in this thesis. I discuss the findings of the research against different theories of communication, relationships and emotions. In my thesis, I mainly use theories from Gregory Bateson, Hans Herlof Grelland and Hans Skjervheim, but also several other theories. Bateson's communication theory is emphasised. The key findings in my data are that there is a need for change among the clients, and it may seem that the term career center creates distance from the client. Therefore, for the clients to approach the career center, they must already be familiar with it via their own network. Furthermore, I found that it is important how the client is met by the career center both by phone, e-mail and in the physical conversation. The center’s surroundings and staffing affect the overall experience. I also found that many clients experience digital challenges in the career guidance process. Many clients express that they feel insecure about their own situation, and many have bad feelings because they are without education or employment. Clients report that they feel vulnerable sharing their own stories and giving the career guidance practitioner an insight into their lifeworld. A good relationship between the client and the career guidance practitioner, sufficient information and concrete help and support are important factors in a change process, where the working alliance is a critical element.