Fullføringsreformens diskursunivers -Et kritisk diskursanalytisk perspektiv på Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Abstract

I denne masteroppgaven har vi ønsket å se på hvilke diskurser og syn på frafall, individ og samfunn som kommer til uttrykk i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Ved å anvende Carol Bacchis “What’s the ‘Problem’ Represented to be”-metode har vi undersøkt hvilke diskurser som er tilstede i reformen. Videre har vi brukt Ronald Sultanas tre diskurser, basert på Jürgen Habermas rasjonaliteter, som et rammeverk i analysen. Han identifiserer minst tre grunnleggende diskurser om karriereveiledning; en teknokratisk diskurs, en humanistisk diskurs og en emansipatorisk diskurs. Funn i analysen tyder på at Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden i all hovedsak er preget av en teknokratisk diskurs, men med noen humanistiske elementer. Den frigjørende diskursen er svært lite tilstede.

In this master thesis we have wanted to look at which discourses and views on drop-outs, the individual and society that are present in the educational reform Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. By applying Carol Bacchi’s “What’s the ‘Problem’ Represented to be ''-approach we have explored which discourses are present in the reform. Furthermore, we have used the three discourses of Ronald Sultana, based on the rationalities of Jürgen Habermas, as a framework in the analysis. He identifies at least three basic discourses on career guidance; a technocratic discourse, a humanistic discourse and an emancipatory discourse. Findings in the analysis indicate that Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden is mainly characterised by a technocratic discourse, but with some humanistic elements. The emancipatory discourse is very little present.