Hva fire ungdomsskolelærere fremhever som sentralt ved bruken av semistrukturert mathematical problem posing i matematikkundervisning

Abstract

Denne studien har som mål å finne ut hva matematikklærere på ungdomstrinnet tenker rundt bruk av semistrukturert mathematical problem posing (MPP) i egen undervisning. Problemstillingen som studien søker å finne svaret på er:

Hva fremhever fire ungdomsskolelærere som sentralt ved bruk av semistrukturerte oppgaver innen mathematical problem posing i matematikkundervisningen?

Studien ble gjennomført fenomenologisk der fire matematikklærere på ungdomstrinnet ble intervjuet med bakgrunn i en semistrukturert oppgave innen MPP. Svar på problemstillingen kom som resultat av en systematisk tekstkondensering av de transkriberte intervjuene og sammenlikning med tidligere studier. Analysen av datamaterialet resulterte i tre hovedtema: fordeler, forutsetninger og hindringer.

Lærerne i studien fremhever at gjennom jobbing med semistrukturerte MPP-oppgaver, vil elevene utvikle evnen til å identifisere matematiske problemer i sin egen hverdag og overføre kunnskap fra klasserommet til den virkelige verden. Dette ansees som en egen ferdighet som kan trenes opp. Som pedagogisk verktøy, vil bruk av semistrukturert MPP aktivisere elevene og gjøre matematikkundervisningen relevant og engasjerende. MPP vil gi lærere en ny mulighet for å avdekke elevenes matematiske tenking. Til sist påpekes det at MPP vil kunne motivere elevene til å lære matematikk.

Videre peker lærerne på visse forutsetninger som må være til stede for å utnytte potensialet til MPP. Elevene må ha tilstrekkelig matematiske kunnskaper for å ha utbytte av MPP. I tillegg stiller semistrukturert MPP krav til elevens forståelse av begreper, både matematiske og ikke-matematiske. Frihetsgradene i oppgavene bør økes gradvis for at elevene ikke skal gi opp i møte med oppgavetypen. God delingskultur er sentralt for å lykkes med MPP.

Til slutt fremheves det hindringer for å bruke MPP mer aktivt i undervisningen. Det er en frykt for at elevene velger å bruke matematikk som er lite relevant og som ikke utfordrer dem nok. I tillegg er det frykt for at elever ikke holder ut i møte med semistrukturert MPP og gir opp tidlig i prosessen. Begge disse trekkes frem som en hindring for elevenes faglige utvikling. Til slutt uttrykkes det et behov for retningslinjer for bruk av MPP til summativ vurdering.

The aim of this study is to map the views of mathematics teachers in lower secondary school when it comes to using semi-structured mathematical problem posing in their teaching practices. The problem statement of the study is therefore:

What do four lower secondary school teachers emphasize as important when using semi-structured mathematical problem posing tasks in the classroom?

The study was conducted phenomenologically where four mathematics teachers in lower secondary school were interviewed on the grounds of a semi-structured MPP task. The transcribed interviews were analyzed through systematical text condensation and the finds were compared with findings in other studies. The analysis resulted in three main themes: benefits, prerequisites and obstacles.

The teachers emphasize the through working with semi-structured MPP tasks, the students will develop necessary skills to identify mathematical problems in their everyday life and to transfer knowledge from the classroom to the outside world. Thes is viewed as a skill on its own that can be developed. As a pedagogic tool, semi-structured MPP activate the students and make the mathematics teaching relevant and engaging. MPP opens a new way for the teachers to unravel the students mathematical thinking. Lastly it is emphasized that MPP could motivate the students to learn mathematics.

The teachers emphasize prerequisites to reap the potential benefits of mathematical problem posing. First the students need sufficient mathematical knowledge. Further on, semi-structured MPP make demands on the students’ vocabulary, both mathematical and mundane. They also recommend that the degree of freedom in the tasks are to be increased successively for the students to not give up. A healthy sharing culture in the classroom is also essential.

Finally, the emphasis falls on obstacles that limits the use of MPP in the classroom. There is a notion that students will choose mathematics that is irrelevant and too simple. There is also a fear that students will give up faced with a complex semi-structured MPP task. Both is viewed as potential limitations to the development of students mathematical thinking. Confusion surrounding assessment of students’ products is also viewed as an obstacle.