Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorRom, Eirin
dc.date.accessioned2023-07-13T16:10:34Z
dc.date.available2023-07-13T16:10:34Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.inn:inspera:147848404:59351029
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3078636
dc.description.abstractMinoritetsspråklige elever er overrepresentert når det gjelder å motta spesialundervisning (Egeberg, 2016). Gode leseferdigheter er avgjørende for å lykkes på skolen, men man ser at minoritetsspråklige elever skårer svakt på leseprøver (Statistisk sentralbyrå, 2022). Forskning viser at de lave leseprestasjonene skyldes et svakt ordforråd (Lyster, 2017), og det blir dermed viktig at skolen legger til rette for god språkopplæring. Hvordan gjør man det? Opplæring i enkeltord har vist seg å ha liten effekt (Rogde et al., 2019). Det er mer hensiktsmessig å lære elevene en strategi for å finne ut betydningen av ukjente ord på egen hånd. Morfologisk bevissthet kan være en slik strategi (Kirby & Bowers, 2017). Dette litteraturstudiet ble gjennomført for å undersøke om nyere, empiriske forskningsresultater viser at morfologisk bevissthetstrening kan fungere som en strategi for utviklingen av ordforrådet på opplæringsspråket for minoritetsspråklige elever. Følgende problemstilling ble formulert: Hva sier utvalgte empiriske studier om morfologisk bevissthetstrening som strategi for å utvikle ordforrådet på opplæringsspråket hos minoritetsspråklige elever i grunnskolen? Metodisk forankring: Prosjektet plasseres innenfor kvalitativ forskningstradisjon, innenfor det konstruktivistiske paradigmet. Hermeneutikken ble valgt som metodologi for prosjektet, og litteraturstudium ble forskningsdesignet. Tradisjonelt litteraturstudium er valgt som forskningsmetode for masteroppgaven, inspirert av scoping review (Arksey & O’Malley, 2005). På analyse av datamaterialet er det benyttet tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Resultater: Litteratursøket identifiserte 14 empiriske studier som oppfylte inklusjonskravene. Litteraturstudiets samlede resultater indikerer at morfologisk bevissthet kan fungere som en strategi for utvikling av ordforrådet på opplæringsspråket. Resultatene fra analysen viser både at minoritetsspråklige elever har behov for morfologisk bevissthetstrening, og at de uavhengig av hjemmespråk og uavhengig av språkferdigheter på opplæringsspråket, vil kunne ha positivt utbytte når det gjelder utvikling av morfologisk bevissthet.
dc.description.abstractLanguage minority students are overrepresented when it comes to receiving special education (Egeberg, 2016). Good reading skills are crucial for success in school, but language minority students score poorly on reading tests (Statistics Norway, 2022). Research shows that the low reading performance is due to weak vocabulary (Lyster, 2017). Therefore, schools must facilitate good language instruction. How can that be done? Teaching individual words has little effect (Rogde et al., 2019). Teaching students a strategy for figuring out the meaning of unfamiliar words on their own is proven to be more effective. Morphological awareness can be such a strategy (Kirby & Bowers, 2017). This literature review was conducted to investigate whether recent empirical research results show that morphological awareness training can function as a strategy for developing the vocabulary in the societal language for language minority students in grade compulsory education. The following research question was formulated: What do selected empirical studies say about morphological awareness training as a strategy for developing the vocabulary in the societal language for language minority students in compulsory education? Methodological framework: The project is situated within the qualitative research tradition, within the constructivist paradigm. Hermeneutics was the chosen methodology for the project, whereas literature review was the chosen research design. The selected research method is traditional literature review, inspired by scoping review (Arksey & O’Malley, 2005). For data analysis, thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) was applied. Results: The literature search identified 14 empirical studies that met the inclusion criteria. The overall results of the literature review indicate that morphological awareness can function as a strategy for developing vocabulary in the societal language. The results from the thematic analysis indicate that language minority students are in need of morphological awareness training, and that regardless of their home language and proficiency in the societal language, they can benefit from such training.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleMorfologisk bevissthetstrening som strategi for utvikling av ordforrådet på opplæringsspråket for minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Et litteraturstudium.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel