Ungdomsskolelæreres oppfatninger om algebraundervisning

Abstract

Norske elever presterer desidert svakest i algebra sammenliknet med andre emner innenfor matematikk (Bergem, 2016; Grønmo et al., 2017; Kaarstein et al., 2020). En av grunnene til dette er at norske elever ikke ser poenget med hvorfor de skal lære algebra (Pepin et al., 2014). Jeg har valgt å se på læreres oppfatninger fordi forskning viser at læreres oppfatninger påvirker undervisningen lærerne utfører i klasserommet (Ernest, 1989). I 2020 kom Fagfornyelsen som indikerer at undervisningspraksisen i matematikk har og vil videre endre seg (Kunnskapsdepartementet, 2017), noe som kan bety at læreres oppfatninger av matematikk kan ha endret seg. Problemstillingen som blir utforsket i denne masteroppgaven er derfor: «Hvilke oppfatninger har fire matematikklærere på ungdomstrinnet om algebraundervisning?» Algebra er et komplekst begrep, og det finnes ingen entydig definisjon på hva algebra er, eller hva algebra i skolen innebærer (Kieran, 2004; Mason, 1996; Kaput, 2017). Mason (1996) trekker frem generalisering som det viktigste, og mener at dette gjennomsyrer alt i matematikken. Kieran (2004) trekker frem viktigheten av forståelse, og at elevene får en relasjonell forståelse for algebra. For å svare på problemstillingen har Pehkonen (2003, s. 170-171) sitt bearbeidede rammeverk av Thompson (1991) blitt benyttet. Videre har jeg bearbeidet dette rammeverket for å passe til problemstillingen. Rammeverket er delt inn i kategoriene: «oppfatninger om hva algebra er», «algebraundervisning», «elevenes og lærernes roller» og «problemløsning». Innenfor hver kategori er det delt mellom en nivå 0-, 1- og 2-oppfatning om algebra. Hvor nivå 0 er en instrumentell oppfatning av algebra, med hovedfokus på teknikk og regneregler, og nivå 2 er en relasjonell oppfatning av algebra, med fokus på forståelse, se sammenhenger, utforskning og problemløsning. Nivå 1 ligger imellom nivå 0- og 2-oppfatning, og viser da en begynnende relasjonell forståelse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av en kvalitativ metode. Her er det foretatt semistrukturerte intervjuer, ansikt-til-ansikt, av fire matematikklærere på ungdomsskole. Disse intervjuene ble det tatt opptak av, som senere ble transkribert. For å analysere datamaterialet, anvendte jeg rammeverket som analyseverktøy, og plassert de ulike lærerne inn under de ulike nivåene. I analysen kom det frem at to av informantene lå på en nivå 1-oppfatning av algebraundervisning, og de to andre lå på en nivå 2-oppfatning.

Norwegian students perform, by far, the weakest in algebra compared to other subjects within mathematics (Bergem, 2016; Grønmo et al., 2017; Kaarstein et al., 2020). One of the reasons for this is that Norwegian students do not see the point in learning algebra (Pepin et al., 2014). Research show that teachers’ beliefs about algebra and algebra education influence the teaching (Ernest, 1989). In 2020 a new Norwegian curriculum was introduced which indicate that the mathematical teaching practice (Kunnskapsdepartementet, 2017) and teachers’ beliefs may have changed. The research question explored in this master's thesis is therefore: "Which beliefs do four lower secondary teachers in mathematics have about algebra education?" Algebra is a complex term, and there exists no clear definition of what algebra is, or what algebra in school entails (Kieran, 2004; Mason, 1996; Kaput, 2017). Mason (1996) highlights generalization as the most important and believes that this permeates everything in mathematics. Kieran (2004) emphasizes the importance of understanding, and that students gain a relational understanding of algebra. To answer the research question Pehkonen's (2003 s. 170-171) modified framework by Thompson (1991) has been used. Furthermore, I have adapted this framework to fit my research question. The framework is divided into the categories: “beliefs about what algebra is”, “algebra teaching”, “the roles of students and teachers” and “problem solving”. Additionally, within each theme it is divided into levels 0, 1 and 2. Where level 0 is an instrumental belief of algebra, with the main focus on technique and calculation rules, and level 2 is a relational belief of algebra, with a focus on understanding, connections, problem solving and inquiry-based education. To answer the research question, I have used a qualitative method. There were conducted semi-structured face-to-face interviews with four lower secondary school teachers in mathematics. These interviews were recorded, and later transcribed. In order to analyze the data, I used the framework as an analytical tool, placing the different teachers under the different levels. The analysis revealed that two of the informants had a belief about algebra education that consist with level 1, and the other two had a belief that consist with a level 2.