Den komplekse bildebokas tolkningsrom: Hvordan responderer elever på ulike klassetrinn på denne type litteratur?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt problemstillingen: Den komplekse bildebokas tolkningsrom: Hvordan responderer elever på ulike klassetrinn på denne type litteratur? Ved bruk av litterære samtaler med elever på 5. og 10.trinn ønsket jeg å få frem relevansen bildebøker har i undervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Gjennom forskningsspørsmål undersøker jeg også hvordan lesing av bildeboka kan knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og bruk av boka som samtalemiddel. Bakgrunnen for oppgaven er interesse for den moderne bildeboka, og hvordan den taler til både barneleseren og voksenleseren. Det er spesielt det som kan betegnes som vanskelig tematikk som interesserer meg, og hvordan det inkluderes i moderne bildebøker. Oppgaven baseres på bildeboka Dragen (2018), skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. De har flere anerkjente utgivelser, men det er fortsatt mange som med fordel kan få øyne opp for verkene deres. I oppgaven foretar jeg en analyse av bildeboka for å få frem ulike virkemidler og kompleksiteter den er bygd opp av. Hovedvekten i de teoretiske perspektivene ligger på de leserorienterte teoretikerne Louise Rosenblatt og Wolfgang Iser. I tillegg til disse har Maria Nikolajeva, Joseph Appleyard og Lawrence Sipe vesentlig rolle for oppgavens teoretiske grunnlag. Deres teorier bidrar til en større forståelse av funnene fra datainnsamlingen, og sammen danner empiri og teori en helhetlig forståelse av hvordan 5. klassingene og 10. klassingene responderer på den komplekse bildeboka. Det var naturligvis forskjeller i lesningene, og flere av dem kommer nok av ulike erfaringer på bakgrunn av alder. Likevel viser resultatene overraskende mange likheter i lesningene, og begge de litterære samtalene gir rom for å snakke mer om de vanskelige temaene som plukkes opp. Elevene viser empati til fortellingen samtidig som de lever seg inn i det fantastiske. Det var gode samtaler som jeg vil ta med meg videre i arbeidet som lærer.

In this master's thesis, I have investigated this primary research question: The complex picturebook's interpretation space: How do students in different grade levels respond to this kind of literature? By using literary conversations with pupils in the 5th and 10th grades, I want to bring out the relevance of using picturebooks in teaching at both upper primary and secondary school. Through following research questions, I also examine how reading the picturebook can be linked to the interdisciplinary topic of public health and coping with life, and the use of the book as a means of conversation. The background for the thesis is an interest in modern picturebooks, and how it speaks to both the child reader and the adult reader. It´s especially books with difficult subjects that interests me, and how this is included in modern picturebooks. The assignment is based on the picturebook Dragen (2018), written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. They have several well-known publications, but there are still many people who can profitably get known with their literature. In the thesis, I do a separate analysis of the picturebook in order to bring out the different means and complexities it´s made up of. The main emphasis in the theoretical perspectives is on the reader-oriented theorists Louise Rosenblatt and Wolfgang Iser. In addition to these, Maria Nikolajeva, Joseph Appleyard and Lawrence Sipe play a significant role in the thesis' theoretical basis. Their theories contribute to a greater understanding of the finds from the data, and together with empirical evidence and theory, they form a comprehensive understanding of how the 5th and 10th graders respond to the complex picturebook. There were of course differences in the readings, and several of them probably come from different experiences due to age. Nevertheless, the results show a surprising number of similarities in the readings, and both literary conversations provide room to talk more about the difficult topics that are raised. The students show empathy for the story while they immerse themselves in the fantastic.