Naturfagslæreres tilrettelegging av utforskende samtaler

Abstract

I dette prosjektet har videomateriale fra LISSI-prosjektet blitt analysert for å kategorisere elevenes samtaler og undersøke hvilke støttestrukturer naturfagslærere på ungdomsskolen kan benytte for å legge til rette for utforskende samtaler. Denne analysen ble presentert som resultater, som videre ble drøftet i lys av tidligere forskning og teori, for å kunne gi svar på problemstillingen:

Hvordan kan naturfagslærere legge til rette for utforskende samtaler i utforskende undervisning?

For å kunne svare på problemstillingen ble det utformet to forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene er: - Hvilke samtaleformer kommer til uttrykk i elevenes samtaler under de forskjellige utforskede aktivitetene? - Hvilke støttestrukturer benytter læreren seg av under gjennomføringen av de utforskende undervisningsøktene som kan støtte opp under elevenes utforskende samtaler? Det ble i de ulike gruppenes samtaler identifisert fler ulike samtaleformer Det var spesielt interessant å se hvilke støttestrukturer en naturfagslærer benyttet i de elevsamtalene som var mest utforskende. Måten en lærer velger å presentere en oppgave og hvor åpen oppgaven er, kan ha innvirkning på den utforskende samtalen. I tillegg kan informasjonen elevene får tilgjengelig gjennom oppgavetekst og deloppgaver ha innvirkning på kvaliteten av den utforskende samtalen, samt om elevene gjennomfører en praktisk oppgave med konkretiseringsmateriell. Veiledning fra naturfagslæreren og måten spørsmål blir stilt kan ha innvirkning på samtalens kvalitet, samt få elevene til å reflektere i større grad. Elevenes forkunnskaper knyttet til utforskende samtaler kan ha innvirkning på samtalen som fremkommer i samarbeidsøvelser. Etablering av grunnregler og normer for samtalen kan derfor være hensiktsmessig.

The title of this master thesis is: Science teachers' facilitation of exploratory talk. Video material from the LISSI-project has been analyzed in order to categorize the students' conversations and examine what kind of scaffolding science teachers can use to facilitate for exploratory talk. This analysis was presented as results, which were further discussed in the light of previous research and theory, in order to provide an answer to the problem: How can science teachers facilitate for exploratory talk in inquiry-based teaching? In order to provide an answer to the problem, two research questions were formulated. These research questions are: - Which forms of conversation are expressed in the students' conversations during the various inquiry-based activities? -Which scaffolding does teachers use during the implementation of inquiry-based teaching sessions that can support the students' exploratory conversations?

Several different forms of conversation were identified. It was particularly interesting to see which type of scaffolding was used in the student conversations that were mostly exploratory. The way teachers chooses to present an assignment and how open the assignment is can have an impact on the conversation. The information the students get available through the tasks, text and sub-tasks can also have an impact on the quality of their conversation. Guidance from teacher and the way questions are asked can have impact on the quality of the conversation, as well as making the students reflect to a greater extent. Students' prior knowledge related to exploratory conversations can have an impact on the conversation that emerges in collaborative exercises. Establishing ground rules for the conversation may therefore be useful.