Kompetente karriereveiledere i skole: En undersøkelse av kompetanseutvikling gjennom videreutdanninger i karriereveiledning

Abstract

Bakgrunn Når kompetansebehov og kvaliteten på karriereveilendingsrelevante undervisningstilbud legges under lupen, utgjør studentene sentrale respondenter. I dette tilleggsoppdraget til hovedprosjektet Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning (Bakke, m.fl. 2023), har vi fulgt en gruppe nye karriereveiledningsstudenter gjennom et studieår, fra studiestart høsten 2022 til juni 2023. Gjennom et slikt design har vi kunnet følge kompetanseutviklingen til studentene gjennom et år. Metode Vi har fulgt studenter fra til sammen fem studier ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Universitetet i Sørøst‐Norge (USN). Data er samlet inn med utgangspunkt i en rekke undervisningsintervensjoner og gruppesamtaler og består av individuelle refleksjonsnotater og referater fra gruppesamtaler. I vårsemesteret 2023 er det også gjennomført en spørreundersøkelse og en avsluttende digital innlevering. Dataene er analysert tematisk i henhold til prosjektets forskningsspørsmål. Høsten 2022 besto den totale studentgruppa i dette prosjektet av 142 studenter, mens det våren 2023 var 118 studenter. Av disse jobber ca. 60 % i skolen. 15 studenter, alle ansatte i skolen, har hatt en særlig status som medforskere gjennom hele studieåret, og deltatt i egne gruppemøter med forskerteamet. Funn og vurderinger Diskusjonen rundt hva som er kompetansebehovene for karriereveiledere i ulike sektorer, og hvem som til enhver tid er, og bør være, de førende premissleverandørene i dette spørsmålet, må kontinuerlig holdes levende. Som ny student i faget karriereveiledning, er det mye å skulle sette seg inn i og ta stilling til. Egne forventninger og opplevde kompetansebehov i møte med et mangfoldig og sammensatt fagfelt, inviterer til at mye skal sorteres, modnes og forstås. Studentene har med seg noen grunnleggende kompetanser om relasjonelt arbeid inn i studiene, og ønsker seg primært flere metoder, mer ferdighetstrening og verktøy, noe som kan utfordre rammene for studiesituasjonen. I møte med kompetansestandardene i kvalitetsrammeverket, blir de overveldet over bredden og dybden i kompetansebeskrivelsene. Studentene fra skolen opplever i stor grad kompetanseområdene som i relevante, men påpeker at det kreves en konkretisering og tydeliggjøring mot skolehverdagen for at disse skal bli tilstrekkelig operative. Når det gjelder nytten studiene og innholdet i disse har for arbeidet på egen arbeidsplass, opplever studentene de kompetanseområdene som relaterer seg til veiledningssituasjonen som særlig relevant. De vurderer også de mer system‐rettede kompetanseområdene som relevante, men stiller seg noe undrene til om ambisjonene til endring og utvikling av praksis er realistiske. De vurderer studiene som gjennomgående gode og relevante, samtidig som det oppfordres til å tilpasse studiene enda mer til tiden de som deltidsstudenter har til rådighet. Basert på funnene gjort i prosjektet gis følgende anbefalinger: ‐ Det bør gjøres en vurdering blant utdanningstilbydere om ambisjonsnivået for hva som kan forventes av endring og utvikling på studentenes egne arbeidsplasser gjennom deres deltagelse i ettårige studieløp. ‐ Kombinasjon av både karrierespesifikke metoder og teorier og det mer generelle veiledningsfaglige innholdet bør videreføres. ‐ Tilbydere av videreutdanninger i karriereveiledning bør prøve ut nye studiemodeller etter prinsippene for blandet læring. ‐ Verktøy som Min kompetanse bør integreres i undervisningsplaner og anvendes som et refleksjonsverktøy og grunnlag for drøftinger i studentgruppene ‐ Videreutvikling av studietilbud for karriereveiledere i skole bør skje gjennom tett dialog mellom praktikere, elever, UH‐sektor og sees i lys av anbefalinger gitt av nasjonale myndigheter i nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning