| dc.description.abstract | De mange ulike definisjonene av helsekompetanse viser typisk til personers kunnskaper og ferdigheter, men ferdighetene må ses i sammenheng med omgivelsene (kontekstuelle krav) og situasjonen en befinner seg i (situasjonell kompleksitet). Helsekompetanse bør derfor forstås som et «relasjonelt konsept». Vi må følgelig både øke den enkeltes helsekompetanse og tilpasse helsetjenestens forventninger og krav. Helse- og omsorgsdepartementet vektlegger denne tosidige tilnærmingen i sin strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. I følge HLS19-studien har en tredjedel av befolkningen i Norge lav generell helsekompetanse. Vi retter derfor nå søkelyset mot hvordan helsetjenesten kan tilpasses, slik at brukerne enklere finner frem i helsetjenesten og forstår og kan bruke informasjonen de mottar. Dette prosjektet hadde til hensikt å oversette, kulturelt tilpasse og pilotere kartleggingsverktøyet International Self-Assessment Tool for Organizational Health Literacy (Responsiveness) of Hospitals (SAT-OHL-Hos). Kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos ble pilotert ved Sykehuset Innlandet, Akershus universitetssykehus, Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, Unicare Hokksund AS og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.
Kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos er utviklet av «International Working Group of Health Promoting Hospitals and Health Literate Healthcare Organizations». Verktøyet består av åtte standarder og 21 delstandarder, som er operasjonalisert gjennom 155 påstander eller indikatorer. Kartleggingsverktøyet ble oversatt fra engelsk til norsk av oversetter- og tolkebyrået Semantix AS og av prosjektgruppen. Deretter gjennomførte vi kognitive intervjuer med totalt fem personer, en fra hver av de fem deltakende helseinstitusjonene. Hensikten med de kognitive intervjuene var å tilpasse kartleggingsverktøyet til norsk kontekst. De kognitive intervjuene ble gjennomført for gruppen samlet på Zoom i april 2022.
Pilotprosjektet ble utført som en gjennomførbarhetsstudie (feasibility study) for å avdekke mulige fremmende og hemmende faktorer for fremtidig bruk av SAT-OHL-Hos i helsetjenesten. Data ble samlet inn i perioden mai 2022–januar 2023. Et utvalg av ansatte (n = 6–8) og et utvalg fra ledelsen (n = 4–7) ved hver av de fem helseinstitusjonene fylte ut kartleggingsverktøyet individuelt. Når svarene til deltakerne fra samme institusjon var ulike, ble de aktuelle indikatorene diskutert i påfølgende gruppemøter. Ved hver institusjon ble disse møtene gjennomført separat for de to utvalgene. Vi gjennomførte også fokusgruppeintervjuer for å undersøke deltakernes erfaringer med å besvare kartleggingsverktøyet. Fokusgruppeintervjuene ble også gjennomført separat for ansattgruppen og ledergruppen.
Helseinstitusjonens bevarings- og forbedringsområder ble identifisert gjennom analyser av svarene på kartleggingsverktøyet og informasjonen fra gruppemøtene. Tematisk analyse av transkriberte fokusgruppeintervjuer identifisere mulige faktorer som kan fremme eller hemme bruken av kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos i helsetjenesten.
Resultatene tyder på at det i direkte pasientkontakt gjøres mye vi kan relatere til helsekompetanse, men at tiltakene ikke nødvendigvis er systematiske i form av fastsatte prosedyrer og retningslinjer. Typiske bevaringsområder er at det er enkelt å komme i kontakt med og finne frem til helseinstitusjonen, at pasienter og besøkende lett finner den tilgjengelige helseinformasjonen, og at informasjonen bidrar til å øke pasienters helsekompetanse. Forbedringsområdene var særlig knyttet til organisasjonens rolle i å styrke helsekompetansen i lokalbefolkningen, integrere helsekompetanse på systemnivå, samt involvere pasienter og brukere i utviklingen og evalueringen av ressurser og tjenester.
Faktorer som kan fremme bruken av kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos handlet om opplevd nytte, grunnlag for forbedringsprosesser, og synergier av helsekompetanse og nærliggende begreper. Deltakerne opplevde at det var nyttig å delta i prosjektet, og at deltakelsen økte bevisstheten om begrepet helsekompetanse. Hemmende faktorer for bruk av SAT-OHL-Hos var knyttet til at helsekompetanse var et ukjent begrep, at kartleggingsverktøyet var omfangsrikt og tidkrevende, og at enkelte indikatorer var svakt formulert. I tillegg var det enkelte utfordringer i administrering av verktøyet både i Word- og Excel-format.
Hovedkonklusjonen er at en revidert versjon av kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos kan støtte implementeringen av «helsekompetansevennlige helsetjenester». Verktøyet kan bidra til å videreutvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for organisatorisk helsekompetanse, styrke arbeidet med å oppnå likeverdige helsetjenester, og gjennom dette bidra til utjevning av sosialt skapte helseforskjeller i befolkningen. | en_US |
