En studie av hvordan bærekraftige opplevelsesaktører innen reiseliv i Norge kan bevege seg mot regenerativt prinsipp.
Description
Full text not available
Abstract
SAMMENDRAG
Formål – Denne oppgaven har til formål å beskrive hvordan bærekraftige opplevelsesaktører innen reiseliv i Norge kan bevege seg mot et regenerativt prinsipp. For å undersøke dette temaet har deler av Bellato et al. (2022a) sin konseptuelle modell blitt benyttet som et utgangspunkt for forskningen. Oppgaven beskriver først hvordan tilbyderne oppfatter regenerativ utvikling, der deres grunnfilosofi og verdenssyn danner et utgangspunkt for denne oppfatningen. Deretter presenteres oppgaven flere praktiske regenerative tiltak som tilbyderne har eller kan implementere i sin bedrift for å tilpasse seg regenerativ utvikling. Til slutt drøftes konsekvensene denne tilpasningen vil gi bedriftene.
Design, forskningsmetode og fremgangsmåte – Det er valgt en induktiv, eksplorativ og fenomenologisk fremgangsmåte i studien. Det er en kvalitativ tilnærming og data ble samlet inn via semi-strukturerte dybdeintervjuer med ti informanter. Informantene ble valgt ut blant små aktører innenfor reiselivet i Norge som har fokus på bærekraftig drift, og tilbyr overnatting og opplevelser. I analyseringen av innsamlet datamateriale ble det benyttet en stegvis deduktiv-induktiv fremgangsmåte.
Funn – Studien identifiserer at et økologisk verdenssyn bør ligge til grunn for å tilpasse seg regenerativ utvikling. Regenerativ utviklingen kan sees på som steget videre fra bærekraft, der hovedforskjellen er at ved bærekraft «går man i null», mens ved regenerativ utvikling tilfører man lokalsamfunnet og stedet noe netto positivt. Det ble også avdekket stor uenighet om selve uttrykket «regenerativt» vil være hensiktsmessig å benytte seg av i markedsføringen, og at det muligens vil kunne være andre uttrykk som er lettere å forstå for aktørene og gjestene. Flere praktiske tiltak som tilbyderne kan implementere for å tilpasse seg regenerativ utvikling ble også identifisert. Blant annet utpeker kunnskapsdeling, søppelplukking, dyrking og innhøsting av frukt og grønnsaker, gjenbruk, kompostering og samarbeid seg som viktige tilpasninger til regenerativ utvikling. Av konsekvenser av at tilbyderne tilpasser seg regenerativ utvikling kartlegges følgende tre hovedkategorier; økonomiske konsekvenser, konsekvenser i markedsføringssammenheng og konsekvenser med bakgrunn i systemtenkning.
Implikasjoner – På grunn av at det eksisterer lite forskning som omhandler regenerativ utvikling i den norske konteksten, vil denne studien være et viktig bidrag på veien til å forstå hvordan tilbydere innenfor reiselivet kan tilpasse seg denne utviklingen. Studien vil også kunne bidra med praktiske implikasjoner ved å tilføre kunnskap og inspirasjon til aktører som ønsker å tilpasse seg regenerativ utvikling. Begrensninger - Studien tar for seg kun en del av (Bellato et al., 2022a) sin konseptuelle modell. Det er også kun intervjuet små aktører som allerede driver bærekraftig, noe som kan ha ført til samsvar og lite bredde i svarene og synspunktene. På denne måten vil funnene trolig ikke kunne overføres til større reiselivsoperatører. Funnene er derimot med stor sannsynlighet overførbar til små og bærekraftige opplevelsesaktører innenfor reiselivet i andre nordiske land, der de har forholdsmessig like omgivelser og sannsynligvis relativt likt verdenssyn.
Nøkkelord - Regenerativ utvikling, Bærekraft, Økologisk verdenssyn, Systemtenking, Opplevelsesaktører, Reiseliv, Norsk kontekst. ABSTRACT
Purpose – This study aims to describe how sustainable tourism experience providers in Norway can move towards a regenerative principle. To investigate this topic, parts of Bellato et al.'s (2022a) conceptual model have been used as a starting point for the research. The paper first describes how providers perceive regenerative development, where their philosophy and worldview form a basis for this perception. Then, the paper presents several practical regenerative measures that providers have or can implement in their business to adapt to regenerative development. Finally, the consequences of this adaptation for the companies are discussed.
Design, Methodology, and Approach – The study adopts an inductive, exploratory, and phenomenological approach. It is a qualitative approach, and data were collected through semi-structured in-depth interviews with ten informants. The informants were selected from small sustainable tourism operators in Norway who offer accommodation and experiences. A stepwise deductive-inductive approach was used in the analysis of the collected data.
Findings – The study identifies that an ecological worldview should underlie adaptation to regenerative development. Regenerative development can be seen as the next step from sustainability, where the main difference is that with sustainability "you break even," while with regenerative development, you add something net positive to the local community and place. There was also significant disagreement about whether the term "regenerative" would be appropriate to use in marketing, and that there may be other terms that are easier for stakeholders and guests to understand. Several practical measures that providers can implement to adapt to regenerative development were also identified. Knowledge sharing, litter picking, cultivation and harvesting of fruits and vegetables, reuse, composting, and collaboration were identified as important adaptations to regenerative development. The consequences of providers adapting to regenerative development are mapped out in the following three main categories; economic consequences, marketing consequences, and system thinking consequences.
Implications – Because there is little research on regenerative development in the Norwegian context, this study will be an important contribution to understanding how tourism providers can adapt to this development. The study can also provide practical implications by providing knowledge and inspiration to stakeholders who want to adapt to regenerative development.
Limitations – The study only addresses a part of Bellato et al.'s (2022a) conceptual model. Only small actors who are already sustainable were interviewed, which may have led to conformity and little breadth in the responses and viewpoints. In this way, the findings are unlikely to be transferable to larger tourism operators. However, the findings are likely to be transferable to small and sustainable experience providers in tourism in other Nordic countries, where they have relatively similar surroundings and worldview.
Keywords – Regenerative development, Sustainability, Ecological worldview, System thinking, Experience providers, Tourism, Norwegian context.
Article Type – Master's Thesis