Sammen redder vi liv Nasjonal førstehjelpsdugnad

Abstract

Bakgrunn og hensikt

Utfallet ved flere akuttmedisinske tilstander avhenger av tidlig iverksatte førstehjelpstiltak, tidlig diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Tidlig behandling av akutt, kritisk sykdom eller skade før pasienten kommer til sykehus og tidlig igangsatt førstehjelp, har resultert i høyere overlevelse og redusert funksjonstap. Likevel dør det hvert år et betydelig antall mennesker som følge av akutt, kritisk sykdom eller skade, og mange overlevende får alvorlige og varige funksjonstap. En beredt og kompetent befolkning og en sammenhengende koordinert akuttmedisinsk kjede, er grunnleggende for å øke overlevelse og redusere varige funksjonstap. NOU 2015:17 «Først og fremst» var grunnlaget for etableringen av den Nasjonale førstehjelpsdugnaden - Sammen redder vi liv. Utredningen pekte på hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kunne forbedres blant annet gjennom etableringen av en nasjonal strategi for førstehjelp. Gjennom dugnaden «Sammen redder vi liv» har frivillige organisasjoner sammen med offentlige helsemyndigheter og kompetansemiljøer jobbet med tre satsningsområder «en kompetent og beredt befolkning, effektiv hjelp og veiledning ved 113, og et nettverk av akutthjelpere» med mål om å redde 200 flere liv hvert år. Formålet med denne studien er å finne faktorer som har fremmet eller hemmet måloppnåelse for å kunne forstå og forklare dugnaden - Sammen redder vi liv.

Problemstilling

Hvilke faktorer har bidratt til å fremme og hemme Sammen redder vi liv dugnadens måloppnåelse?

Metode

Jeg har i denne studien benyttet kvalitative forskningsintervjuer med 10 informanter. Denne kvalitative metoden er benyttet for å få en dybdeforståelse av hvilke faktorer som har fremmet og hemmet måloppnåelsen for Sammen redder vi liv.

Analyse og resultat

I denne studien belyses hvordan organisasjonene og aktørene i dugnaden har virket som instrumenter for å oppnå felles mål. Det instrumentelle perspektivet sammen med kultur, historie og uformelle trekk har påvirket dugnaden på ulike måter. Tidsriktige oppfatninger om helseberedskap og en befolkning med førstehjelpskompetanse som kan tjene som akuttmedisinsk ressurs har bidratt til å fremme måloppnåelse av dugnaden.

Konklusjon

De viktigste faktorene som har fremmet dugnadens måloppnåelse er: Formell organisering og et forpliktende samarbeid mellom aktørene i dugnaden har bidratt til å etablere møteplasser og arenaer mellom sektorer som ikke har tradisjon for samarbeid på tvers. Dette har bidratt til en gjensidig forståelse mellom aktørene og deres roller, deling av kunnskap og erfaringer og ikke minst, etablering av felles faglig forankring. Dette er faktorer som har bidratt til å fremme måloppnåelse av dugnaden. I tillegg kommer tidsriktige myter om begreper som helseberedskap og totalforsvar. Disse har vært integrert i dugnaden, i en akuttmedisinsk kontekst og har også vært faktorer som har fremmet måloppnåelse.

Background and purpose

The outcome of several emergency medical conditions depends on early first aid measures, early diagnostics, and treatment in the Health Service. Early treatment of acute, critical illness or injury before the patient arrives at hospital and early initiation of first aid has resulted in higher survival and reduced loss of function. Nevertheless, every year a significant number of people die as a result of acute, critical illness or injury, and many survivors suffer severe and permanent functional impairments. A prepared and competent population and a coherent coordinated emergency medical chain are fundamental to increasing survival and reducing permanent functional losses. Official Norwegian Report (NOU) 2015:17 «First and foremost» was the basis for the establishment of the first aid campaign – «Together we save lives». The investigation pointed to how the emergency medical chain outside hospitals could be improved, amongst other matters, through the establishment of a national strategy for first aid. Through the campaign «Together we save lives», voluntary organizations together with public health authorities and expert communities have worked on three focus areas: «a competent and prepared population; effective help and guidance at medical emergency number (113, Norway); and a network of emergency helpers» with the aim of saving 200 more lives annually. The purpose of this study is to find factors that have promoted or hindered goal achievement to understand and explain the effort – Together we save lives.

Issue

Which factors have contributed to promoting or inhibiting Together we save lives: the achievement of the campaigns goal?

Method

In this study, I used qualitative research interviews with ten informants. This qualitative method is used to gain an in-depth understanding of which factors have promoted and hindered the achievement of the goals for Together we save lives.

Analysis and result

This study sheds light on how the organizations and actors in the work have acted as instruments to achieve common goals. The instrumental perspective together with culture, history and informal features have influenced the work in various ways. Up-to-date perceptions about health preparedness and a population with first aid skills that can serve as an emergency medical resource, have helped to promote the achievement of the campaign's goals.

Conclusion

The most important factors that have promoted the achievement of the campaigns goals are: a formal organization and binding cooperation between the actors in the work have helped to establish meeting places and arenas between sectors that do not have a long tradition of cross-functional cooperation. This has contributed to a mutual understanding between the actors and their roles, the sharing of knowledge and experiences and, not least, the establishment of common professional grounding. These are factors that have contributed to promoting the achievement of the campaign's goals. In addition, there are contemporary myths about concepts such as health preparedness and totaldefense. These have been integrated into the work in the emergency medical context and have been additional factors that have promoted goal achievement.