| dc.description.abstract | Denne evalueringsrapporten (Evalueringsrapport II) sammen med Evalueringsrapport I er en del av prosjektet Kompetansepakke Innføring av nytt læreplanverk (fagfornyelsen), heretter forkortet til kompetansepakken, som Høgskolen i Innlandet med samarbeidspartnere fra flere høgskole- og universitetsmiljøer har utviklet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Formålet med den digitale kompetansepakken er å støtte lærere og skoleledere i innføring og anvendelse av nytt læreplanverk i opplæringen, der det overordnede målet for arbeidet er at «Lærere og ledere tolker, forstår og bruker læreplanverket på en måte som er optimal for elevenes opplæring».
Formålet med Evalueringsrapport II er å hente inn kunnskap fra brukerne (lærere og skoleledere) som, i kombinasjon med andre evalueringer, forskning og våre erfaringer, skal brukes til å gi innspill for videreutvikling av eksisterende kompetansepakke, men også bidra med innspill til utvikling av fremtidige og tilsvarende nettbaserte kompetanseutviklingstiltak. Videre er det et delmål å få innsikt i læreres og skolelederes erfaringer der de deltar i utviklingsarbeid støttet av nettressurser som har en skolebasert tilnærming. Det eksisterer per dags dato lite forskning på dette feltet, og vi håper denne rapporten kan bidra med kunnskaper på feltet.
Denne evalueringsrapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data i form av en spørreundersøkelse og gruppeintervjuer. Informantene i spørreundersøkelsen er primært lærere, mens deltakere i intervjuene er lærere og ledere fra tre skoler som representerer skoleslagene barneskole, 1-10 skole og videregående skole. Siden antallet informanter i spørreundersøkelsen kun består av 43 personer, og for å kunne gi best mulige råd og innspill, har vi som forfattere av denne rapporten valgt å gå noe ut over det dataene fra spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuene kan si noe om. Vi har i analysen av dataene supplert med sentral litteratur og forskning på feltet der blant annet UiO sin EVA2020 delrapport 4 har vært sentral (Karseth et al., 2022). Vi har også sett dataene opp mot data utviklet i Evalueringsrapport 1, og data fra en pågående undersøkelse med over 740 informanter (lærere og skoleledere) som ligger inne i kompetansepakken. Et siste og viktig aspekt er at vi, i tillegg til å støtte oss til annen data, litteratur og forskning, også støtter oss til våre egne erfaringer. Vi har bidratt som utviklere av kompetansepakken, har fulgt den over tid og arbeider aktivt i praksisfeltet der vi i partnerskap støtter opp om skolers utviklingsarbeid. Dette har innvirkning på våre analyser, innspill og råd.
Evalueringen viser at kompetansepakken oppleves veldig positivt som pedagogisk og didaktisk virkemiddel, noe som understøttes i den pågående undersøkelsen som ligger inne i kompetansepakken. Samtidig som den oppleves positivt, erfares kompetansepakken som svært omfattende og kompleks. En informant uttrykker eksempelvis at «en kan gå seg vill inne i kompetansepakken». Videre viser evalueringen at kompetansepakken er vanskelig å tilpasse ut fra lokale behov. Kompetansepakken inneholder en intensjon om at deltakende skoler kan tilpasse arbeidet og velge ressurser som framstår som viktigst og nyttigst i deres kontekst, men denne evalueringen viser at dette er svært krevende å få til. Her ser vi også at den tette sammenhengen mellom de ulike læringsressursene kan være en hindring med tanke på valg av hvilke ressurser man skal vektlegge og arbeide med, og at tilpasning primært handler om hvordan man skal arbeide med de ulike ressursene.
Kompetansepakken inneholder en omfattende lederstøtte, i introduksjonen og i hver enkelt modul. Evalueringen viser at lederstøtten har et forbedringspotensial, og det gis innspill til videreutvikling av den. Samtidig er det viktig at en slik videreutvikling ikke bidrar til å gjøre kompetansepakken enda mer omfattende enn den er i dag. Her ser vi også at en digital lederstøtte, uansett hvor god den måtte være, for enkelte fortsatt ikke vil være tilstrekkelig. Vi mener derfor at det bør vurderes andre tiltak, som for eksempel fysiske eller digitale samlinger for ledere som arbeider med kompetansepakker.
Evalueringen viser at de ulike modulene vektlegges ulikt, og at arbeidet med kompetansepakken avtar for hver modul. Modul 5: Profesjonelle læringsfellesskap og veien videre er den siste, avsluttende og minst vektlagte modulen. Ifølge en rekke forskning på skolefeltet framstår profesjonelle læringsfellesskap som svært avgjørende for skolers utviklingsarbeid (Elstad & Helstad, 2014; Irgens, 2007; Lødding et al., 2018). Med dette som utgangspunkt, så anbefaler vi blant annet at profesjonelle læringsfellesskap skilles ut og legges inn i introduksmodulen eller som egen modul.
Evalueringen viser at arbeidet med kompetansepakken både bidrar til videreutvikling og til utvikling av nye kunnskaper knyttet til det nye læreplanverket og temaene som tas opp i kompetansepakken. Evalueringen viser også at arbeidet i mindre grad bidrar til praksisutvikling, og evaluering av praksiser framstår som svak. Utvikling av praksiser er tidkrevende, og vi stiller spørsmål om arbeidet med kompetansepakken kan ha større implikasjoner for praksis på lang sikt. Samtidig anbefaler vi at det gjøres grep i denne kompetansepakken som kan bidra til større grad av praksisutvikling der evaluering av praksis blir en sentral del av dette.
Evalueringsrapporten avsluttes med kortsiktige og langsiktige innspill til videreutvikling av denne kompetansepakken, og med innspill til utvikling av framtidige og tilsvarende kompetanseutviklingstiltak på nett. Vi anbefaler at innspillene og rådene vurderes kritisk, for valgene som gjøres kan ha stor innvirkning på arbeidet. Valg og retninger bidrar også med ulike utfordringer og dilemmaer. Eksempelvis vil en forenkling av kompetansepakken der læringsressursene i større grad «står på egne bein» kunne bidra til bedre oversikt og økt tilpasning, og samtidig bidra til fragmentering der sentrale sammenhenger mellom ressurser og moduler kan risikere å bli borte. Evalueringsrapporten viser med andre ord at ulike tilnærminger både har sine styrker og sine svakheter. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract:
This evaluation report (Evaluation Report II), along with Evaluation Report I, is part of the project «Competence Package for the Introduction of the New Curriculum Framework (curriculum renewal)», hereafter referred to as the competence package, developed by Inland Norway University of Applied Sciences in collaboration with partners from several university and college environments, at the request of the Norwegian Directorate for Education and Training. The purpose of the digital competence package is to support teachers and school leaders in the introduction and application of the new curriculum framework in education, with the overarching goal of the work is that «Teachers and leaders interpret, understand, and use the curriculum framework in a way that is optimal for students' education».
The purpose of Evaluation Report II is to gather knowledge from users (teachers and school leaders) which, in combination with other evaluations, research, and our experiences, will be used to provide input for the further development of the existing competence package, as well as contribute input for the development of future and similar web-based competence development initiatives. Furthermore, it is a subgoal to gain insight into the experiences of teachers and school leaders as they engage in development work supported by web resources with a school-based approach. There is currently limited research in this field, and we hope that this report can contribute to knowledge in the field.
This evaluation report is based on both quantitative and qualitative data in the form of a survey and group interviews. The survey participants are primarily teachers, while participants in the interviews are teachers and leaders from three schools representing different levels of education (elementary, 1-10, and high school). Since the number of survey participants consists of only 43 individuals, and to provide the best possible advice and input, the authors of this report have chosen to go beyond what the data from the survey and focus group interviews can tell us. In our analysis of the data, we have supplemented it with relevant literature and research in the field, including the UiO's EVA2020 sub-report 4 (Karseth et al., 2022). We have also compared the data with data developed in Evaluation Report I and data from an ongoing survey with over 740 participants (teachers and school leaders) within the competence package. Another important aspect is that, in addition to relying on other data, literature, and research, we also draw on our own experiences. We have contributed as developers of the competence package, have followed it over time, and actively work in the field to support schools' development efforts. This influences our analyses, input, and advice.
The evaluation shows that the competence package is perceived very positively as a pedagogical and didactic tool, which is supported by the ongoing survey within the competence package. At the same time, the competence package is experienced as very extensive and complex. For instance, one informant expressed that «you can get lost inside the competence package». Furthermore, the evaluation shows that it is difficult to adapt the competence package according to local needs. The competence package contains an intention that participating schools can adjust the work and choose resources that appear most important and useful in their context, but this evaluation shows that it is challenging to achieve. Here, we also see that the close connection between the various learning resources can be a hindrance in terms of choosing which resources to prioritize and work with, and adaptation primarily being about how to work with the various resources.
The competence package includes extensive leadership support in the introduction and in each module. The evaluation shows that the leadership support has room for improvement, and input is provided for its further development. At the same time, it is important that such further development does not make the competence package even more extensive than it is today. Here, we also see that digital leadership support, no matter how good it may be, may not be sufficient for some. Therefore, we believe that other initiatives, such as physical or digital meetings for leaders working with competence packages, should be considered.
The evaluation shows that different modules are emphasized differently, and work with the competence package decreases with each module. Module 5: Professional Learning Communities and the Way Forward is the last, concluding, and least emphasized module. According to various research in the field of education, professional learning communities are considered crucial for schools' development efforts (Elstad & Helstad, 2014; Irgens, 2007; Lødding et al., 2018). Based on this, we recommend, among other things, that professional learning communities are separated from the concluding module and included in the introduction module or as a standalone module.
The evaluation shows that work with the competence package contributes to further development of knowledge and new knowledge related to the new curriculum framework and the topics addressed in the competence package. The evaluation also shows that the work contributes less to practice development, and the evaluation of practices appears weak. Developing practices is time-consuming, and we question whether the work with the competence package may have greater implications for practice in the long run. At the same time, we recommend making adjustments in this competence package that can contribute to a greater degree of practice development, where the evaluation of practices becomes a central part of it.
The evaluation report concludes with short-term and long-term input for the further development of this competence package, and with input for the development of future and similar web-based competence development initiatives. We recommend that the input and advice are critically evaluated because the choices made can have a significant impact on the work. Choices and directions also present various challenges and dilemmas. For example, simplifying the competence package where the learning resources «stand on their own» to a greater extent could improve clarity and adaptation, but it could also contribute to fragmentation, where essential connections between resources and modules may risk being lost. In other words, the evaluation report shows that different approaches have both strengths and weaknesses. | en_US |
