STL+ i den første skrive- og leseopplæringen

Abstract

Norsk: Skriving og lesing er viktige ferdigheter å beherske for å kunne fungere i dagens samfunn. Dette sammen med den økende digitaliseringen, som skjer i både skole og samfunn generelt, fører til innføring av nye metoder i skrive- og leseopplæringen. En av disse nyere metodene er STL+, Å skrive seg til lesing med lydstøtte. Metoden går blant annet ut på at elevene skriver på pc eller nettbrett samtidig som de ved hjelp av lydstøtten får veiledning og trening i å lære fonem – grafemforbindelsen. Denne studien fokuserer på STL+ metoden i den første skrive- og leseopplæringen i skolen, hvor formålet er å undersøke hvordan fire lærere aktivt arbeider med metoden og hvilke muligheter og utfordringer de opplever at metoden kan gi. Dette ses i sammenheng med prinsippet om tilpasset opplæring.

For å kunne svare på min problemstilling har jeg gjennomført et kvalitativt forskningsintervju av fire lærere som aktivt benytter STL+ metoden i sin skrive- og leseopplæring på 1. og 2. trinn. Resultatene av undersøkelsen viser at informantene ikke benytter STL+ metoden fullt ut slik grunnleggerne og forkjemperne for metoden, Trageton (2003) og Wiklander og Sjödin (2016) referer til, men de har likevel implementert mange elementer fra metoden inn i sin skrive- og leseopplæring. Alle informantene fokuserer blant annet på individuell skriving på nettbrett med talesyntese fra tidlig 1. trinn, hvor de vektlegger at elevene skal få prøve seg frem ved å benytte alle bokstavene til skriving fra start. Her fremheves talesyntesen som et viktig verktøy for å bli kjent med og lære seg fonem – grafemforbindelsen. Informantene trekker frem flere muligheter og utfordringer de opplever at metoden kan gi for tilpasset opplæring. Mulighetene knyttes til: den nevnte talesyntesen, at metoden gir større mulighet for differensiering til den enkelte elev og at STL+ metoden bidrar til å skape motiverte elever som produserer mer tekst. Utfordringene knyttes til: svikt i teknologien ved at talesyntesen kan gi feilinformasjon av bokstavlydene, at elevene føler ubehag ved bruk av hodetelefonene og at utsettelsen av håndskriften kan være en utfordring for elevenes videre opplæring. Resultatene fra studien viser at elevene arbeider mye individuelt på sine nettbrett, men informantene fokuserer også på inkluderende, kollektive fellesskapsopplevelser i skrive- og leseopplæringen. Her vektlegges felles modellering der helheten av elevgruppen er deltakende gjennom gjensidig erfaringsdeling og felles refleksjoner. Informantene veksler dermed mellom et smalt og et vidt perspektiv innen tilpasset opplæring.

English: Writing and reading are important skills to restrain in order to be able to function in today’s society. This, along with the increasing digitalization which happens both in school but also society in general, leads to introduction of new methods within writing and reading training. One of these newer methods is WTR+, writing to read using audio support. Among other things, this method focus on the pupil writing on a computer or a tablet while at the same time being helped by audio support, guiding and practicing in learning phoneme – the grapheme connection. This study focuses on the WTR+ method during the first writing and reading training in school, where the purpose is to survey how four teachers actively work with the method and what opportunities and challenges they experience may give for this method. This is seen in context with the principle of adapted training.

To answer my issue I have completed a qualitatively research interview of four teachers who actively use the WTR+ method in their writing and reading training for 1. and 2. grade. The results from the survey shows that the informants do not fully use the WTR+ method the way the founders and advocates of the method, Trageton (2003) and Wiklander and Sjödin (2016) refers to, but they still have implemented many of the elements from the method in to their writing and reading training. All of the informants focus, among other things, on individual writing using a tablet with speech synthesis early into 1. grade, emphasizing that the pupils may try it out using all letters available in writing, from start. Here, speech synthesis is highlighted as an important tool in order to get familiar with and learning phoneme – grapheme connection. The informants highlight possible opportunities and challenges they experience that the method can give within adapted training. The opportunities are linked to: the mentioned speech synthesis, that the method gives a larger opportunity for differentiation for each pupil, and that the WTR+ method contributes in creating motivated pupils who produce more text. The challenges are linked to errors in the technology in which the speech synthesis may give wrong information in the sound of the letter, that the pupils feel discomfort when using headphones and that the postponement of hand writing may be a challenge regarding further training. The results of the study show that the pupils work a lot individually on their tablet, but the informants also focus on inclusive, collective experiences in writing and reading training. Here, joint modelling is emphasized in which the whole group of pupils contributes through mutual sharing experience and common reflections. The informants then alternates between a narrow and a wide perspective within adapted training.