Nettbrett og inkluderende praksis. En kvalitativ intervjustudie om læreres erfaringer med inkludering av elever med dysleksi.

Abstract

Bakgrunn og formål Opplæringen skal ifølge læreplanen Kunnskapsløftet 2020 sin overordnede del «i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» Skolen skal altså arbeide for å gi alle elever muligheten til å bli en del av det norske samfunnet, åpne dører og gi dem et solid grunnlag å stå på. Å finne metodene for å gjøre dette for alle elever kan være utfordrende, spesielt i et stadig mer kunnskaps- og kompetanseorientert samfunn. Samfunnet vi lever i er et komplekst informasjonssamfunn – overalt finner du informasjon som skal bearbeides, og denne informasjonen finner man ofte i skriftlig form. Koding fra skriftlig til muntlig språk, og fra muntlig til skriftlig form, blir en kritisk forutsetning for å lykkes i livet. Dysleksi er en lærevanske som påvirker evnen til å avkode skriftspråk, noe som kan skape utfordringer i disse elevenes skolehverdag. Å tilrettelegge for at dysleksien ikke skal være en overveldende negativ faktor, er altså essensielt for at disse elevene skal lykkes både gjennom skolegangen og når de trer inn i voksenlivet, klare for de utfordringene som venter, og samtidig oppleve å være inkludert i skolehverdagen gjennom hele oppveksten. Det er stort fokus på digitale hjelpemidler og at nettbrettet skal bli en integrert del av skolehverdagen. Jeg ønsker å se nærmere på hvilke erfaringer lærere som jobber med elever med dysleksi har gjort seg med bruken av nettbrett for å inkludere disse elevene i skolehverdagen.

Problemstilling Hvilke erfaringer har lærere med bruk av nettbrett som inkluderingsverktøy i undervisningssituasjonen for elever med dysleksi?

Metode Jeg ønsker å få et innblikk i informantenes livsverden – deres erfaringer, tanker og refleksjoner rundt kjernen i min problemstilling. For å gjøre dette har jeg valgt å anvende en kvalitativ tilnærming og forskningsintervju som metode. Utvalget består av fire informanter, som alle er lærere som jobber med elever med dysleksi. For å analysere materialet jeg tar med meg fra intervjuene, vil lydopptak fra intervjuene bli transkribert, før jeg vil gjennomføre en teoretisk analyse av materialene.

Resultater Funnene i denne undersøkelsen viser at det blir lagt stort fokus på inkludering i skolen, noe som samsvarer med målene om inkludering og medvirkning i skolen. Lærerne i studien viser alle til bruken av nettbrettenes lese- og skriveteknologi som en stor fordel for elevene med dysleksi. Bruken av denne teknologien resulterer i at elevene får mulighet til å delta på lik linje med resten av klassen, og gjør at dysleksien ikke er like hemmende som den ellers ville vært. Nettbrettet blir sett på som et godt hjelpemiddel for å kunne jobbe med tilpasset opplæring for alle elevene, og spesielt for dem med dysleksi. Lærerne i denne studien finner for det meste fordeler med bruken av nettbrettet i klassefellesskapet. Likevel fortelles det om enkelte utfordringer, som at noen av lærere opplever at de ikke har blitt kurset godt nok i bruken av hjelpemidlene, og at elevene med dysleksi føler at de blir sett på som annerledes når de velger å bruke programvarene designet for å hjelpe dem. Nettbrettet er et godt inkluderingsverktøy i den grad at all lese- og skriveteknologien ligger inne i maskinvaren, og et godt hjelpemiddel for lærerne i inkluderingsarbeidet. Det er likevel lærernes arbeid med å tilpasse undervisningen og arbeide med gode relasjoner i klassen, som utgjør det viktigste for å skape god inkluderingspraksis i klassefellesskapet.

Background and purpose According to Kunnskapsløftet, education should "in cooperation and understanding with the home, open doors to the world and the future and give the students and apprentices historical and cultural insight and solid knowledge". The school must therefore work to give all pupils the opportunity to become part of Norwegian society, to open doors and give them a solid foundation in life. Finding the methods to do this for all students can be challenging, especially in an increasingly knowledge- and competence-oriented society. The society we live in today is a complex information society - everywhere you find information to be processed, and this information is often found in written form. Coding from written to spoken language, and from spoken to written form, becomes a critical prerequisite for success in life. Dyslexia is a learning disability that affects the ability to decode written language, which can create challenges in these students' everyday school life. Making sure dyslexia is not an overwhelmingly negative factor is therefore essential for these students to succeed both in school and when they enter adulthood, ready for the challenges that lie ahead, and at the same time experience being included in everyday school life throughout their upbringing. The focus on digital aids and that the tablet should become an integrated part of everyday school life. I want to take a closer look at what experiences teachers who work with students with dyslexia have had with the use of tablets to include these pupils in everyday school life.

Research question What experiences do teachers have with using tablets as inclusion tools in the teaching situation for students with dyslexia? Method I wish to gain an insight into the informants' life-world - their experiences, thoughts, and reflections around the core of my research question. To do this, I have chosen to use a qualitative approach and research interview as the method. The study will consist of four informants, all of whom are teachers who work with pupils with dyslexia. In order to analyze the material, audio recordings from the interviews will be transcribed, before I will carry out a theoretical analysis of the materials.

Results The findings of this study show that a great deal of focus is placed on inclusion in schools, which is in line with the goals of inclusion and participation in schools. The teachers in the study all point to the use of the tablets' reading and writing technology as the major advantage for students with dyslexia. The use of this technology results in the pupils being given the opportunity to participate on an equal footing with the rest of the class, and that the dyslexia is not as inhibiting as it would otherwise be. The tablet is seen as a good aid to be able to work with adapted education for all pupils, but especially for those with dyslexia. The teachers in this study mostly find advantages in the use of the tablet in the class community. Nevertheless, certain challenges are reported, such as the fact that some teachers feel that they have not been trained well enough in the use of the aids, and that the students with dyslexia feel that they are seen as different when they choose to use the software designed to help them. The tablet is a good inclusion tool to the extent that all the reading and writing technology is inside the hardware, and a good aid for teachers in the inclusion work. It is nevertheless the teachers' work to adapt the teaching and work with good relationships in the class, which is the most important part of creating good inclusion practices in the class community.