| dc.description.abstract | Sammendrag
Foucault vektlegger viktigheten av menneskets kritiske refleksjon og han forstår dette som;
”a certain way of thinking, speaking and acting, a certain relationship to what exists, to what one knows, to what one does, a relationship to society, to culture and also a relationship to others that we could call, let´s say, the critical attitude” (Foucault, 1997, s. 24).
Denne kritiske holdningen til yrkesutøvelsen spesielt og samfunnet generelt forstår han som ”The art of not being governed quite so much” (Foucault, 1997, s.29). Hennum, Pettersvold & Østrem (2015) viser til hvordan det i dagens samfunn ikke ser ut til at kritisk refleksjon fremmes men snarere foraktes ved å uttrykke at ”Det er problematisk at profesjonsutøvere ikke kan motsette seg beslutninger, eller for den saks skyld ta del i beslutninger, og dominerende tendenser uten å bli møtt med sanksjoner” (Hennum et.al. 2015, s.55). Det kan derfor se ut til at fagfeltet har behov for de poststrukturalistiske filosofenes kritiske blikk på samfunnet generelt, institusjoner og fagfeltet spesielt.
Gjennom masterstudiet har jeg blitt bevisst viktigheten av den kritiske refleksjonen innenfor fagfeltet. Pensum har åpnet en ny dør for forståelse av fagfeltet hvor vekting av samfunnets ”tatt for gitt heter” i stor grad har blitt satt på prøve. Gjennom studiet har jeg fått en forståelse av det viktige og uunngåelige etiske aspektet ved arbeidet. Grunnen til valg av tema for oppgaven er en spesiell interesse for poststrukturalismens grunntanke som baserer seg på at det ikke finnes sannheter, men at sannhetene er konstruert og skapt av mennesker gjennom kategorisering og definisjoner. Som profesjonsutøver innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet er det viktig å være seg bevisst den makten som ligger i språket for å ivareta sitt etiske ansvar. Språket fungerer dårlig som et nøytralt medium og det representerer i stor grad den kulturelle formingen av individer i samfunnet.
Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet har en formende funksjon på sine individer og dette gjør det enda viktigere å reflektere over etikk og moral knyttet til feltet. Denne formende siden er knyttet til et ønske om kontroll og om å forstå verden. Gjennom lang tid har det foregått et ”samfunnsprosjekt” som omhandler å forenkle den komplekse verden. Dette er et trekk som også vi som individ har. Hjernen vår forsøker stadig å forenkle komplekse fenomen og sammenhenger. Hvilken forståelsesramme, verdi- og menneskesyn vi som profesjonsutøvere handler ut fra, samt hvilke holdninger og verdier som på et gitt tidspunkt gjør seg gjeldende i samfunnet er det viktig å stadig stille seg kritisk til og reflektere over. Gjennom å unngå kritisk refleksjon og ikke være seg bevisst ulike aspekter som verdier og holdninger ved samfunnet og kulturen, kan man som profesjonsutøver ubevisst bidra til de marginaliserende prosessene som er godt forankret både i kulturen og i språket. Jeg anser det som et grunnleggende ansvar man har som profesjonsutøver å være seg bevisst på hvilket menneskesyn man bringer med seg inn i profesjonsutøvelsen. Vårt etiske ansvar baserer seg på å stadig reflektere kritisk over eget ståsted og egen utøvelse innenfor arbeidsfeltet. Gjennom stadig kritisk refleksjon kan man både bidra til å videreutvikle seg selv som profesjonsutøver, samt fagfeltet generelt.
Vårt etiske ansvar innebærer også å være klar over og stille seg kritisk til de politiske føringene man som profesjonsutøver til en viss grad blir styrt av. Man må være seg bevisst det ansvar man har som medmenneske, og viktigheten av å ikke fraskrive seg ansvar for sine handlinger og utføre jobben ukritisk slik den gjennom føringer ofte mangelfullt blir beskrevet gjennom generelle pålegg og lignende. Man må hele tiden reflektere over og utfordre vanlige oppfatninger i samfunnet. Som profesjonsutøver innenfor det spesialpedagogiske arbeidet er det viktig at man er bevisst den binære forståelsen som er styrende for samfunnet og hvordan man gjennom språket kategoriserer både mennesker og fenomener. Kategorier og begreper uttrykker aldri det entydige sanne og man har derfor et etisk ansvar for å reflektere over og utfordre disse ”tatt for gitt hetene”. Man må stadig reflektere over og utfordre den forståelsesrammen som blir lagt til grunn for det praktiske arbeidet. Som profesjonsutøver innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet har man både et kollektivt og et individuelt ansvar som baserer seg på å balansere sitt arbeid mellom hensynet til menneskene man arbeider med, hensynet til organisasjonen samt føringer fra samfunnet generelt. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Foucault emphasizes the importance of man's critical reflection and he understands this as;
”a certain way of thinking, speaking and acting, a certain relationship to what exists, to what one knows, to what one does, a relationship to society, to culture and also a relationship to others that we could call, let´s say, the critical attitude” (Foucault, 1997, s. 24).
He understands this critical attitude towards professional practice in particular and society in general as "the art of not being governed quite so much" (Foucault, 1997, p.29). Hennum et al. (2015) show how in today's society it does not appear that critical reflection is promoted, but rather despised by expressing that "it is problematic that professionals cannot oppose decisions, or for that matter take part in decisions, and dominant tendencies without being met with sanctions" (Hennum et.al, 2015, p.55). It may therefore appear that the field needs the post-structuralist philosophers' critical view of society in general, institutions and the field in particular.
Through my master's studies, I have become aware of the importance of critical reflection within the field. The curriculum has opened a new door for understanding the field where the weighting of society´s phenomenon of "taken for grantedness" has been put to the test to a great extent. Through the study, I have gained an understanding of the important and unavoidable ethical aspect of the work. The reason for choosing the topic for the thesis is a special interest in the basic idea of poststructuralism, which is based on the fact that there are no truths, but that truths are constructed and created by people through categorization and definitions. As a professional practitioner within the field of special education, it is important to be aware of the power inherent in language in order to safeguard one's ethical responsibilities. Language does not function well as a neutral medium and it largely represents the cultural shaping of individuals in society.
The field of special education has a formative function on its individuals, and this makes it even more important to reflect on ethics and morals linked to the field. This formative side is linked to a desire for control and to understand the world. For a long time there has been a "community project" which deals with simplifying the complex world. This is a weakness that we also have as individuals. Our brain is constantly trying to simplify complex phenomena and connections. It is important to constantly be critical of and reflect on the framework of understanding, value and view of humanity that we as professionals act on the basis of, as well as which attitudes and values prevail in society at a given time. By avoiding critical reflection and not being aware of various aspects such as values and attitudes of society and culture, as a professional practitioner you can unconsciously contribute to the marginalizing processes that are firmly rooted in both culture and language. I consider it a fundamental responsibility as a professional practitioner to be aware of which view of humanity you bring into your professional practice. Our ethical responsibility is based on constantly reflecting critically on our own point of view and our own practice within the field of work. Through constant critical reflection, one can both contribute to further developing oneself as a professional practitioner, as well as the professional field in general.
Our ethical responsibility also involves being aware of and taking a critical stance towards the political guidelines by which you, as a professional practitioner, are to a certain extent governed. One must be aware of the responsibility one has as a fellow human being, and the importance of not abdicating responsibility for one's actions and carrying out the job uncritically as it is often inadequately described through general orders and the like. One must constantly reflect on and challenge common perceptions in society. As a professional practitioner within special education work, it is important that you are aware of the binary understanding that governs society and how you categorize both people and phenomena through language. Categories and concepts never express the unequivocal truth, and one therefore has an ethical responsibility to reflect on and challenge the phenomenon of "taken for grantedness". One must constantly reflect on and challenge the framework of understanding that is used as a basis for the practical work. As a professional practitioner within the field of special education, you have both a collective and an individual responsibility which is based on balancing your work between consideration for the people you work with, consideration for the organization, and policy guidelines from society in general. | |
