Hvordan kan kultur bringes frem som ressurs i karriereveiledning av flerkulturelle veisøkere?

Abstract

Norge er et samfunn preget av kulturelt mangfold. Dette er også noe som setter sitt preg på karriereveiledningsfeltet og et betydelig antall av de som har behov for karriereveiledning har flerkulturell bakgrunn. Flerkulturell kompetanse vil derfor være en viktig kompetanse hos karriereveiledere for å kunne forstå hvordan ulike kulturelle identiteter kan innvirke på veiledningssituasjonen og på veisøkers karriereprosess. Denne studien har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, og hensikten har vært å finne ut hva seks karriereveiledere som jobber med karriereveiledning av flerkulturelle veisøkere legger vekt på for å bringe frem kultur som en ressurs i karriereveiledningen av flerkulturelle veisøkere. Hovedfokuset har vært å undersøke hvilken bevissthet karriereveiledere har når det kommer til hvordan egne og veisøkernes kulturelle identiteter kan innvirke på veiledningssituasjonen og hvordan karriereveilederne jobber for å gi ulike kulturelle identiteter plass i veiledningen. Funnene i undersøkelsen er sett i lys av relevant teori innenfor hovedsakelig en sosialkonstruktivistisk diskurs. Et hovedfunn i undersøkelsen er viktigheten av å legge til rette for at rammene for veiledningssituasjonen blir slik at både veisøker og veileder beholder sin integritet. Det å snakke om selve veiledningen, hva den skal inneholde og hvilke roller man har som veisøker og veileder, er forhold som informantene mener det er viktig å fokus på om kultur skal kunne bringes frem som en ressurs. Det andre hovedfunnet i undersøkelsen handler om viktigheten av å ikke generalisere veisøkerne ut fra faktorer som kjønn, bakgrunn og opprinnelse og å være bevisst på at veisøkerne til tross for at de kommer fra samme område vil ha ulike kulturelle identiteter. Det trekkes også frem at man som veileder må være bevisst på i hvilken grad kultur skal ha et spesifikt fokus i veiledningsprosessen og at en overdrivelse av fokuset på kultur kan skape kunstige barrierer i veisøkers karriereprosess. Videre understrekes nødvendigheten av at man legger rette for at veisøkers narrativ får plass og at man lytter til veisøkers synspunkter og meninger. Det siste funnet er knyttet til å se og fremme veisøkers ressurser og kompetanse. Dette gjelder både det å ta veisøkers medbrakte kompetanse på alvor og ikke minst det å jobbe med å få veisøker til å se sin flerkulturelle bakgrunn som en styrke. Funnene vil kunne være viktige i arbeidet med å forstå hva det innebærer å utøve karriereveiledning av god kvalitet for flerkulturelle veisøkere og øke bevisstheten rundt hvordan kulturelle identiteter kan innvirke på veiledningssituasjonen. Ved å være bevisst på både hvordan egne og veisøkers kulturelle identiteter påvirker veiledningen har karriereveilederen bedre forutsetninger for å tilpasse karriereveiledningstjenestene til de særskilte behovene flerkulturelle veisøkere vil kunne ha i arbeidet med å komme ut i arbeid eller utdanning. Slik kan man i større grad bidra til at en gruppe som ofte er en del av utenforskapet, får tatt i bruk sine ressurser og sin kompetanse.

Abstract Norway is a society characterized by cultural diversity. This is also a characteristic of the career guidance field and a significant number of those who need career guidance have a multicultural background. Multicultural competence will therefore be important for career counselors to understand how different cultural identities can affect the counseling situation and the client`s career process. This study has had a phenomenological and hermeneutic approach and its aim was to find out what six career counsellors who work with career guidance of multicultural clients emphasize in bringing out culture as a resource in the career guidance of multicultural clients. The findings of the survey have been examined in the light of relevant theory within mainly a social constructivist discourse. A main finding in this study is the importance of making standards for the framework for the Career guidance process to be such that both the client and the career counsellor preserve their integrity. Talking about the guidance itself, its components, and the cultural identities of both client and career counsellor becomes, according to the informants, important to discuss if culture is to be brought forward as a resource. The second main finding in the survey is the importance of not generalizing the clients based on background and origin and to be aware that the way the clients, despite coming from the same area, will have different cultural identities. It is highlighted that as a career counsellor, one must be aware of the extent to which culture should have a specific focus in the guidance process and that an exaggeration of the focus on culture can create artificial barriers in the clients’ career process. Furthermore, it is necessary to emphasize that the client's narrative is given space and that one listens to the clients' views and opinions. The last finding relates to seeing and promoting the client’s competence. This applies both to taking seriously the resources and competencies brought by the client and finally to get the client to see his multicultural background as a possible resource in working life. The findings could be important in the work to understand what it means to exercise good quality career guidance for multicultural clients and increase awareness of how cultural identities can affect the guidance situation. By being aware of both how their own and the client's cultural identities affect the guidance, the career guidance counselor is better placed to adapt the career guidance services to the special needs that multicultural clients may have in their efforts to get into work or education. In this way, counseling with clients that are often in a marginalized situation in the labour market can be improved in such a way that clients with various cultural backgrounds can use their resources and competences.