| dc.description.abstract | Fullføringsandelen i videregående opplæring i Norge er høy. Likevel, faller et relativt stort
antall elever ut av videregående opplæring. Gutter har større grad av skolefrafall enn jenter og
yrkesfaglig opplæring har større frafallsprosent enn studieforberedende. Kun en liten andel
unge med barnevernserfaring fullfører videregående opplæring, sammenlignet med den
generelle ungdomspopulasjonen.
Forskning innen barnevern og utdanning viser kunnskapshull knyttet til utdanningssituasjonen
blant barn og unge med tilknytning til barnevernet. Det fremheves som særlig viktig å finne ut
hvordan disse ungdommene kan mestre skolen bedre. Barn og unges egne perspektiver
berøres i relativt liten grad i eksisterende forskning.
Denne undersøkelsen ser nærmere på unges egne opplevelser og erfaringer av viktig hjelp og
støtte til fullføring av yrkesfaglig videregående opplæring. Den forskningsmetodiske
tilnærmingen er dybdeintervjuer med unge menn med barnevernserfaring, som har fullført
videregående opplæring.
Funnene indikerer at sosial støtte fra foreldre og foreldrelignende funksjoner har stor
betydning. Ungdommene forteller også om lærere som har betydd svært mye. Denne støtten
har særlig vært betydningsfull for ungdommenes egen motivasjon til fullføring. Ungdommene
har vanskelige grunnskoleerfaringer. Det ser ut til at videregående skole ble en
mulighetsarena for samtlige, som deltok i denne studien. Ungdommene fikk utvikle sine
interesser gjennom en mer praktisk tilnærming til skolefagene. De fikk god oppfølging av
lærere som viste omsorg og tilrettela opplæringen på en god måte.
Studien viser at en svært sårbar fase for disse ungdommene er overgangen til lære og
læretiden. Det argumenteres for hvordan det kan legges bedre til rette for å hjelpe
ungdommene ut i lære, og i tillegg at de trenger støtte under læretiden. Det argumenteres
særlig for hvordan og hvorfor sosial støtte kan være avgjørende for den aktuelle
ungdomsgruppens fullføringsprosess. | |
