| dc.description.abstract | Formålet med følgeforskningen er å utforske en modell for brukermedvirkning som er prøvd ut i Gjøvikregionen, og systematisere erfaringer fra utprøvingen.
Problemstilling:
Hvordan har brukermedvirkning blitt benyttet som kilde til tjenesteutvikling og innovasjon, og hva har man oppnådd med brukermedvirkningen?
Design og metoder:
Følgeforskningen baserer seg på en kvalitativ tilnærming med en kombinasjon av individuelle intervju, gruppeintervju og observasjon med uformelle samtaler.
Resultater:
Brukermedvirkning gir et utenfra-blikk fra en sårbar og lite hørt gruppe, noe som kan bidra til å utvikle NAVs tjenester. Brukermedvirkerne fremhever særlig betydningen av å kunne påvirke systemet, og være til nytte for andre, ved å gjøre sin stemme hørt.
Anerkjennelse og likeverd er viktige forutsetninger for brukermedvirkning. Det bidrar til å skape gode relasjoner som muliggjør at brukernes ressurser skal bli aktivert i samskapingsprosessene. Brukernes opplevelse av at deres meninger har betydning i det å sammen skape forandring, og til å kunne hjelpe andre, kan både forstås som en viktig forutsetning for reell brukermedvirkning, så vel som en positiv effekt av brukermedvirkningen på individnivå.
Når brukere møter tjenesteapparatet er det en grunnleggende asymmetri mellom partene, når det kommer til faktorer som kunnskap, ferdigheter, kompetanse og ikke minst makt. Ressursgruppa kan forstås som en arena med større grad av symmetri mellom deltagerne, noe som bidro til at brukerne opplevde fellesskap og aksept på en likeverdig arena.
Aktivering av brukernes ressurser og kompetanse er ofte avhengig av at brukerne settes i stand til å forstå NAV-systemet. Den daglige prosjektledelsen har forklart hvordan ting henger sammen, og på denne måten også redusert asymmetrien mellom brukermedvirkerne og NAV. Brukermedvirkerne fremhever at tilrettelegging av en flat struktur og den daglige prosjektledelsens tydelige engasjementet for prosjektet, har vært motiverende. At den daglige prosjektledelsen har fremstått som trygge og imøtekommende, har bidratt til at brukermedvirkerne har åpnet seg og delt både gode og vanskelige erfaringer. Videre har forutsigbarhet i rammene over tid vært en sentral faktor for å lykkes med å aktivere brukernes ressurser og kompetanse.
Med prosjektet har man utviklet en ny modell for brukermedvirkning som er annerledes enn de ordinære brukerutvalgene. Det er de fem kommunenes egne brukere som medvirker, noe som knytter brukermedvirkningen tettere opp mot tjenestene som leveres til denne målgruppa fra de aktuelle NAV-kontorene. Dette gir en anledning til å fokusere brukermedvirkningen på lokale problemstillinger og tjenester.
Blikket utenfra, det vil si hvordan brukermedvirkerne opplever ulike sider ved NAVs praksis, har gitt økt bevissthet om hvordan kontakten med NAV oppleves. Brukermedvirkerne har også utformet materiell, blant annet en praktisk veileder og en brukerundersøkelse. Særlig betones den praktiske veilederen «Sjekkliste for veiledere» som er et verktøy for første møte med bruker.
Både brukermedvirkerne og de NAV-ansatte er særlig opptatt av hvordan prosjektet har påvirket ledere og veilederes forståelse av aktivitetsplikten og behovet for individuell tilpasning. Tilbudet må legge et grunnlag for meningsfull videre utvikling for den enkelte. Et felles jobbhus, lokalisert på ved NAV Gjøvik, vil kunne bidra til bedre tilpasning av aktivitetsplikten.
Brukermedvirkerne er særlig opptatt av hva deltakelsen har gjort med dem og flere knytter dette til en følelse av stolthet, økt selvtillit, mestringsfølelse, personlig trygghet og følelsen av å ha verdi. Brukermedvirkerne har også fått økt kompetanse om NAV-spesifikke forhold, altså om hvordan NAV-systemet og forvaltningen fungerer. Dette beskrives som å gå fra stor frustrasjon til trygghet.
Når det gjelder utfordringer, knyttes dette til eierskap, rammer og ressurser. De fleste mener at det er gjort mye riktig i prosjektet, men det er flere som tar opp at eierskapet har vært størst i Gjøvik. Engasjementet var størst i begynnelsen av prosjektperioden, men utskifting av folk og frafall til møtene har vært en utfordring, noe som har påvirket forankringen i negativ retning.
Prosjektet har gått raskere frem enn hva NAV ute i kommunene har vært klare til å håndtere. Dette framstår som uheldig fordi prosjektet kommer inn i en takt hvor man holder på med utviklingen av noe som de lokale kontorene skal implementere i etterkant. Derfor, sier flere informanter, at det noen ganger har vært nødvendig å bremse prosjektet, slik at driften henger med.
Når det gjelder brukernes mulighet til å påvirke tjenestene som NAV leverer, vises det til en spesifikk utfordring. Det handler om at noen av tjenestene som NAV leverer lokalt på et NAV-kontor, er styrt av overordnede føringer. Dette gjelder spesielt den delen av tjenestene som er statlig styrt. Av den grunn pekes det på at denne formen for brukermedvirkning er mer egnet for den delen av NAV som er kommunalt styrt. Noe som kan være til hinder for å kunne implementere den utprøvde modellen er organiske rammer og ressurser ved det enkelte NAV-kontor.
Konklusjoner:
Vi finner tre hovedtyper av effekter som er oppnådd med brukermedvirkning og samskaping i dette prosjektet.
Den første kan knyttes til å skape kanaler som legger til rette for medvirkning fra sårbare brukergrupper. Etableringen av ressursgruppa i dette prosjektet kan forstås som en slik supplerende kanal, som har gitt brukere som ellers ikke blir hørt, en tilpasset kanal for å fremme deres brukerstemmer inn mot tjenesteapparatet i NAV.
Den andre hovedtypen av positive effekter er knyttet til betydningen av brukernes stemme for utvikling av tjenestene. Her viser resultatene seg gjennom en ny modell for brukermedvirkning som gir anledning til å fokusere på spesifikke utfordringer og konkrete tjenesteområder, slik som aktivitetsplikten i dette prosjektet. Et viktig resultat er en ny forståelse av aktivitetsplikten. Et annet resultat er knyttet til samarbeid på tvers av kommunegrensene som gjør det mulig å benytte aktivitetstilbud i andre kommuner enn
den brukeren er bosatt i.
Den tredje hovedtypen av effekter er knyttet til den positive påvirkningen medvirkning og deltagelse har hatt for den enkelte brukeren. Ved å skape trygghet og mestring gjennom relasjonsbygging over tid, har en evnet å skape en likeverdig arena og et fellesskap. Brukermedvirkerne opplever stolthet, økt selvtillit, mestringsfølelse, personlig trygghet og følelsen av å ha verdi. | en_US |
