Den folkevalde si representative rolle i samspel med innbyggjarmedverknad i kommunal planlegging

Abstract

Dette masterarbeidet har retta søkjelyset mot lokaldemokratiet og lokalpolitikaren sine oppgåver og rolleutøvingar i kommunale planleggingsprosessar. Det representative demokratiet er basert på eit sentralt fenomen. Vi er ulike, med ulike interesser og ulike behov. For å verne mot for høgt konfliktnivå, vel innbyggjaren lokale representantar som får ta avgjersler på vegne av ein i den lokale forvaltninga. Den folkevalde lokalpolitikaren har mange ulike roller som skal forvaltast, gjerne samstundes. Ved å bli demokratisk valt inn av veljaren skal lokalpolitikarane forvalte dei tenestene som ein kommune er sett til å ha, og dessutan sørgje for ei samfunnsutvikling som tener heile befolkninga både i notid og framtid innanfor dei økonomiske og rettslege rammene ein til ei kvar tid har. Den folkevalde representerer veljaren, den skal vere ein ombodsperson for innbyggjaren, den representerer ofte sitt eige parti, samarbeider med andre parti, og skal saman med kommunedirektøren og den kommunale forvaltninga legge til rette for gode planar, strategiar og best mogleg utvikling for kommunen. Dei ulike prosessane som ein folkevald står overfor skildrar korleis ein kompleks politisk institusjon er med å sikre god og gjennomarbeidd politisk saksbehandling. Dei ulike dragkampane mellom den folkevalde sine roller er med på å trygge at alle steinar, alle argument, alle perspektiv får vist seg fram før saka får sitt vedtak. Dette utgjer grunntanken i det representative demokratiet. Gjennom ein casestudie om skulestrukturendring i Giske kommune, søkjer oppgåva å belyse den demokratiske dynamikken som oppstår når lokalpolitikaren står i ein kommunal planleggingsprosess. For kva skjer når politikaren må endre på eller dele på den makta den har blitt tildelt ved kommunestyrevalet. Innbyggjaren skal gjennom medverknad vere med i ulike delar av planprosessen, og medverknaden vert ofte organisert av kommunedirektøren, ikkje dei folkevalde. Korleis påverkar innbyggjarmedverknad politikaren? Må politikaren justere sine rolleval undervegs eller sine avgjersler når der er krav til medverknad, og ser den folkevalde på medverknaden som ein ressurs eller ei utfordring? Studien har arbeida ut frå følgjande tittel og problemstilling: Den folkevalde si representative rolle i samspel med innbyggjarmedverknad i kommunal planlegging. Korleis blir lokalpolitikaren påverka av innbyggjarmedverknad i ein planprosess? Eg har valt å svare på dette spørsmålet gjennom å vise til sentrale teoretiske rammeverk frå demokratiteori, policyprosess og kommunal planlegging. Ved hjelp av kvalitativ metode med dokumentanalyse og kvalitative intervju belyser studien kvalitetar, utfordringar og fordelar, ved innbyggjarmedverknad i kommunal planlegging frå den folkevalde sitt perspektiv. Eit hovudfunn er at den folkevalde har eit særs medvite forhold til medverknad frå innbyggjaren, og vektlegg verdien av denne. Den representative delen av politikaroppgåva, å vere ombod, er viktig for alle informantar. Andre politikaroppgåver, som avgjerdsmynde, resultatleverandør, kontroll og styring av kommunedirektør osb. har varierande prioritet hjå informantane. Dermed opplevast ulike typar tillit til kvarandre og til innbyggjar og veljar også ulikt. Eg vil også trekkje fram som eit funn at eg ikkje ser at dei ulike partane har same forståing av kva medverknad er i ein kommunal planleggingsprosess. Den folkevalde ser på medverknaden som ei moglegheit til å uttale seg, medan innbyggjaren ser på medverknad som eit høve til å bestemme. Til saman framhevar dette den demokratiske dynamikken, spenningsforholda mellom dei ulike rolletypane og mellom folkevald og innbyggjar.

This master study has its focal point on the local democracy and local politicians’ assignments and role in public planning processes. The representative democracy is based on a central phenomenon: We are different, different interests and different needs. To protect one another from high levels of conflict, the citizen choses its local representatives to make decisions on their behalf in the municipal. The elected politician has many roles to manage, often simultaneously. By being elected democratically by the voter the local politician must administer those services within the municipalities’ responsibilities, and make sure of a community development for the entire group of inhabitants now and in the future within the framework of legal and economic boundaries. The elected politician represents the voter, the citizen, inhabitants, it represents its own political party, cooperates with other parties, and shall together with the administrative director of the municipality administer a set of plans, strategies, and a best possible development for the municipality. The different processes by which the politician is confronted with, describes a complex political institution which contributes to a responsible political processing. The use of the different representative roles contributes to a thorough focus on all possible details, arguments and perspectives before a bill is voted over. This is the basis of the representative democracy. Through a case study on the municipality Giske commune and its processing of changing the school organization, this assignment will cast light on the democratic dynamics which occurs when the politician is working through a public planning process. What happens when the politician is forced to change or share its power given in the municipal board? The citizen shall now also participate directly in parts of the planning process. In what way does the citizen participation affect the politicians work, hence its responsibilities and roles? Does the politician feel it has to adjust its roles during the planning process or does it change the votes consequently? Is this considered a resource or a bothersome challenge for the politician? This study has worked with the following research question: The local politicians’ representative role in interplay with citizen participation in public planning processes. How does citizen participation affect the process work and the vote in a public planning process? The question will be answered through a central framework within theory of democracy, policy analyses and public planning. Through a qualitative research method with document analyses and qualitative interviews the study sheds light on qualities, challenges, and advantages, of citizen participation in public planning, through the perspective of the local politician. On of the main conclusions is that the politician has a deliberate relation to the citizen participation and value this. The representative part of a politicians’ assignment is important to all the informants interviewed. Other responsibilities, for instance voting and decision making, control and steering of the administration and goals and performance management has a more scattered priority. These differences shed light on different types of trust and confidence in each other and in the citizens and voters. Another important finding is that I cannot see that the different parties of a participation process have the same understanding to what the participation should be or lead to. The politician sees this as a possibility to express its opinion, while the citizen expects to be able to decide on the matter. Together this throws the spotlight back to the democratic dynamics, the tension between the types of roles and tension between politician and citizen/voter.