| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan seksjonssjefene i grensedivisjonen i Tolletaten beskriver sitt eget handlingsrom. Definisjonene som ligger til grunn i oppgaven er at handlingsrom er de valgmulighetene som ligger mellom rammene som settes av krav og begrensninger. Handlingsrom skiller mellom formelt og subjektivt handlingsrom, og dette til sammen danner det opplevde handlingsrommet.
Oppgaven baserer seg på et «explanatory sequential design» som er en metode som kombinerer kvantitativ og kvalitativ metode. De kvantitative dataene danner grunnlaget og blir utdypet av kvalitative undersøkelser. Formålet med oppgaven er å beskrive hvilke faktorer seksjonssjefene ser som begrensende eller hvilke som utvider eget handlingsrom. Oppgavens teoretiske perspektiv setter søkelys på handlingsrom, rollen til en mellomleder og forholdet mellom administrative arbeidsoppgaver og ledelse. Undersøkelsen ble utført som en spørreundersøkelse som ble sendt til seksjonssjefene i grensedivisjonen i Tolletaten. 63 % svarte (N=28). Etter den kvantitative undersøkelsen ble 5 seksjonssjefer intervjuet.
Seksjonssjefene beskriver handlingsrommet som ikke stort nok. Det som begrenser handlingsrommet mest er tidspress på grunn av for mange administrative oppgaver som ligger innenfor seksjonssjefens arbeidsoppgaver, og det oppleves i tillegg at det kommer mange ukoordinerte pålegg fra fagstyringen. Det er ingen de kan delegere til. Seksjonssjefene opplever ikke å ha myndighet i forhold til det ansvaret som ligger i stillingsbeskrivelsen og etter omorganiseringen beskriver de at flere avgjørelser løftes opp i styringslinjen. De beskriver at de håndterer lederrollen godt, og de organisatoriske forhold begrenser handlingsrommet mer enn de individuelle. De opplever allikevel rollen som seksjonssjef som uklar og er usikre på hva lederne på nivåer over egentlig forventer. Seksjonssjefene beskriver at de har liten påvirkning på etatens langsiktige planer, men mer på seksjonens langsiktige planer. De er usikre på om de har en reell påvirkning i de utviklingsprosessene de deltar i.
Seksjonssjefene ser på sin rolle som veldig viktig ved endringer og er veldig samstemt med at de skal være lojale i linjen. De skal bidra med å formidle informasjon, hjelpe medarbeiderne med forståelse og bidra til at endringer blir innført på en god måte. De beskriver derimot at de ikke føler at de er oppdatert på alt de skal oversette videre til tjenestepersonene. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis examines how head of sections in the border division of the Norwegian Customs describe their own managerial discretion. The definitions that form the basis of the thesis are that managerial discretion is the choice of options that lie between the frameworks set by demands and constraints, and that managerial discretion can be distinguished into discretion stemming from the environment and the organization at one side, and individual discretion at the other side, which together form the perceived discretion.
The thesis is based on an explanatory sequential design, which is a method that combines quantitative and qualitative methods. The quantitative data form the foundational basis and are elaborated on by qualitative surveys. The purpose is to describe which factors the head of sections see as limiting or enhancing their own managerial discretion. The theoretical perspective of the thesis focuses on managerial discretion, the role of a mid-level manager and the relationship between management and leadership. The survey was conducted as a questionnaire sent to the head of sections in the Border Division of the Norwegian Customs. After the quantitative survey, 5 head of sections were interviewed.
The head of sections describe their managerial discretion as insufficient. What limits their discretion the most is time pressure resulting from too many administrative tasks that are part of the head of sections duties, as well as they find that there are many uncoordinated directions from departmental management. There is no one to whom they can delegate to. The head of sections do not feel that they have the authority in line with the responsibilities set out in their job description, and after the reorganisation they describe that more decisions are brought up the management line. They describe that they manage their leadership role well, and that it is rather the organisational factors that limit their managerial discretion and not the individual. However, they perceive the role of head of sections as being unclear and are unsure of what managers at higher levels expect. The head of sections describe that they have little influence on the organisations’s long-term plans, but more on the sections’s long-term plans. Still, they are unsure whether they have any real influence in the development processes they participate in.
The head of sections see their role as very important when changes are made and are highly in favour of being loyal to the line. They aim to contribute by communicating information, helping employees to understand, and to ensure that changes are introduced in a good way. However, they describe not feeling that they are up to date on everything they have to convey to the employees. | |