| dc.description.abstract | Oppgavens formål er å studere hvordan EU har påvirket norsk avfallspolitikk. For å gjøre dette tar den utgangspunkt i europeiserinsgbegrepet, her forstått som en prosess hvor formelle og uformelle regler, normer, modeller og ideer spres fra Brussel til Norge. Avfallsretten er en del av EØS-avtalen og nytt EU-lovverk på avfallsfeltet inkorporeres i Norsk lov som en følge av den tilknytningsformen. Siden 2015 har EU hatt stor fokus på sirkulær økonomi og lansert tre store politikk-pakker, alle etterfulgt av endringer i lovverket som igjen endrer rammene for norsk avfallspolitikk. Oppgaven tar det derfor for gitt at EU påvirker avfallspolitikken, målet med analysen er å se hvilke implikasjoner det har og hvordan norske aktører handler og blir påvirket i møte med EU.
Gjenvinningsmål og utvidet produsentansvar er sentrale virkemidler i både EU og Norges avfallspolitikk og brukes som case for å avgrense studien. Ved hjelp av fire institusjonelle perspektiver analyseres denne prosessen. Alle teoriene har det til felles at de mener institusjoner er viktig, men de bygger på ulike handlingslogikker og vektlegger ulike faktorer for å forklare endring. I rammeverket sees de på som komplementære. Ut fra teoriene og historiske kontekst er de fire perspektivene operasjonalisert som fire forventninger til funn.
Fra et rasjonell institusjonalisme perspektiv forventes det at Norske aktører følger formålsrasjonelle beslutningsregler og handler de ut fra definerte mål. Fra et sosiologisk institusjonalisme perspektiv forventes det at norske aktører tilpasser seg EU blant annet ved at interesser og preferanser endres fordi dette nå er «passende» ut fra deres rolle.Fra et historisk institusjonalisme perspektiv kan det forventes at endringer i praksis tar form som inkrementelle og gradvise. Fra et diskursiv institusjonalisme perspektiv kan det forventes at EU sin politikk har blitt et referansepunkt for norske aktører og at aktører inkorporerer logikk hentet fra EU-nivå inn i diskursen på nasjonalt nivå.
Analysen finner delvis støtte for alle forventningene. Den har funnet at EUs politikk har ført til en gradvis transformasjon av norsk avfallspolitikk, at aktørene og forvaltningen tilpasser seg, og til dels bruker EU rasjonelt og kanskje mest av alt at EU har fungert som en katalysator for endring gjennom å endre preferanser og interesser for norske aktører | |
| dc.description.abstract | The purpose of the study is to research how the EU has influenced Norwegian waste policy. To do this, it starts from the concept of Europeanisation, here understood as a process where formal and informal rules, norms, models, and ideas are spread from Brussels to Norway. Norwegian waste law is part of the EEA agreement and new EU legislation on waste is incorporated into Norwegian law as a result. Since 2015, the EU has had a strong focus on the circular economy and launched three major policy packages, all followed by legislative changes. These changes alter the framework for Norwegian waste policy. The study therefore takes it for granted that the EU influences waste policy, the aim of the analysis is to see what implications it has and how Norwegian actors act and are influenced when dealing with the EU.
Recycling targets and extended producer responsibility are key instruments in both the EU and Norwegian waste policy and are used as a case to refine the study. By utilizing four institutional perspectives, this process is analyzed. All the theories have in common that they believe that institutions matter, but they are based on different logics of action and emphasize different factors to explain change. In the framework, they are seen as complementary. Based on the theories and historical context, the four perspectives are operationalized as four expectations for discoveries.
From a rational institutionalism perspective, it is expected that Norwegian actors follow purposive rational decision-making rules and act based on defined goals. From a sociological institutionalism perspective, Norwegian actors are expected to adapt to the EU, among other things, by a change in interests and preferences because this is now appropriate based on their role. From a historical institutionalism perspective, it can be expected that changes in practice take the form of incremental and gradual. From a discursive institutionalism perspective, it can be expected that the EU's policy has become a reference point for Norwegian actors, and that actors incorporate logic taken from the EU level into the discourse at the national level.
The analysis finds partial support for all expectations. It has found that the EU's policy has led to a gradual transformation of Norwegian waste policy, that the actors are adapting, and to some extent “use” EU rationally, and perhaps most of all that the EU has acted as a catalyst for change by altering the preferences and interests of Norwegian actors. | |