Hva kjennetegner forebyggende sikkerhetsarbeid på 2020-tallet

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hva som preger forebyggende sikkerhet sikkerhetsarbeid i Norge på 2020-tallets. I lys av aktuelle hendelser, nasjonalt og internasjonalt, har vi observert en vesentlig økning i oppmerksomheten rundt dette temaet, særlig med hensyn til hva som preger mediebildet. Vi vil spesielt rette søkelyset på perioden etter 2018, da ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), ble vedtatt. Hvilke implikasjoner har denne medført for underlagte virksomheter, og hvilken påvirkningskraft har egentlig andre faktorer som kan bidra i å forklare dagens oppmerksomhet på forebyggende sikkerhet? Forskning antyder at en adaptiv form for styring, hvor bakkebyråkrater får et større handlingsrom, kan være effektiv i møte med uregjerlige problemer i det moderne samfunnet.

For å undersøke problemstillingen som denne studien har til hensikt å besvare, har vi gjennomført en kvalitativ undersøkelse. Vi har samlet inn data gjennom dokumentanalyse og semi-strukturerte intervjuer. Ved hjelp av en strategisk utvelgelse, har vi satt sammen et utvalg, bestående av ni informanter, fra offentlig sektor og konsulentselskaper. Denne sammensetningen har bidratt til å belyse problemstillingen fra ulike perspektiver. Den innsamlede dataen har blitt analysert med en fortolkende tilnærming, og med utgangspunkt i faglitteratur. I tillegg har vi inkludert realistiske eksempler for å gi diskusjonen praktisk relevans.

The topic of this thesis is what defines protective security work of the 2020s. In light of current events, both on a national and international level, we have observed a significant increase in attention around this subject, especially concerning its representation in the media. We will specifically focus on the period following 2018, when the Norwegian Act relating to national security (Security Act) was enacted. What implications has this law had on subordinate entities, and what influence do other factors, contributing to the current emphasis on preventive security, truly hold? Research suggests that an adaptive form of governance, where security professionals are granted more discretion, can be effective in addressing wicked issues in modern society.

To investigate the issue that this study intends to address, we have conducted a qualitative study. We collected data through content analysis and semi-structured interviews. Through a strategic selection process, we assembled a sample that includes nine informants from the public sector and consulting firms. This sample has contributed to shedding light on the issue from various perspectives. The collected data has been analyzed using an interpretive approach, drawing from relevant literature. Additionally, we have included practical examples to make the discussion contextually relevant