| dc.description.abstract | Formålet med denne kartleggingen er å gi en omfattende oversikt over idrettens betydning i Innlandet ved å sammenstille informasjon fra allerede eksisterende datakilder. Dette notatet bygger på tilgjengelige offentlige data og anvender spesifikke metoder for å evaluere den økonomiske og andre former for verdi som idretten tilfører regionen.
I Innlandet har idretten en betydelig plass i samfunnet, med omtrent 30 prosent av innbyggerne som er indirekte involvert eller interessert i idrettsaktiviteter. Dette engasjementet manifesteres gjennom 688 idrettslag, og i 2022 var det totalt 124 944 medlemmer og 107 593 aktive i Innlandet. Dessverre har medlemstallene for både kvinner og menn blitt redusert betydelig over perioden 2018-2022, med en samlet nedgang på om lag 17%.
I Innlandet finnes det 5 928 eksisterende idrettsanlegg, hvorav 67 prosent er ordinære anlegg og 32 prosent er nærmiljøanlegg. Av disse anleggene eies 40 prosent av idretten, 34 prosent av det offentlige, og åtte prosent av medlemsorganisasjoner. Mindre utendørsanlegg og friluftslivsanlegg utgjør den største andelen av idrettsanleggene i regionen.
I Innlandet har det vært en omfattende satsing på idrettsanlegg, med 361 søknader i søknadsrunden for 2021 som ble fremmet for en samlet sum på 490 millioner kroner. Disse søknadene resulterte i investeringer på 2,28 milliarder kroner, med en gjennomsnittlig nyinvestering på 1 436 kroner per innbygger i 2021. I løpet av de siste fem årene har regionen opplevd betydelige investeringer på omtrent fire milliarder kroner i ulike idrettsanlegg. Fleridrettshaller, fotballbaner, fotballhaller og trenings- og konkurransebassenger har vært blant de mest prioriterte anleggstypene, mens andre typer anlegg har mottatt mindre investeringer i samme tidsperiode.
Idrettsnæringen utgjør omtrent 1,5 prosent av den samlede sysselsettingen i Innlandet. Det var 2 577 ansatte i 2022 i Innlandet, hvorav 27 prosent var sysselsatt innen drift av idrettsanlegg. Totalt har sysselsettingen innen idrettsnæringen i Innlandet økt med fire prosent fra 2018 til 2022. Imidlertid har det vært betydelige forskjeller i sysselsettingsutviklingen i ulike idrettsrelaterte sektorer. Antall sysselsatte har økt innen idrettslag og -klubber, drift av idrettsanlegg, og undervisning innen idrett og rekreasjon med henholdsvis 23, 12 og 9 prosent. På den annen side har treningssentre, andre sportsaktiviteter og butikkhandel med sportsutstyr opplevd en nedgang på henholdsvis 15, 8 og 7 prosent.
Innlandet skiller seg ut som et av de tre fylkene med høyest konsentrasjon av idrettsnæring, med 391 flere sysselsatte innenfor idrettsnæringen i Innlandet enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, i forhold til gjennomsnittet for hele landet, har Innlandet en over gjennomsnittlig høy sysselsetting innen idrettsnæringen.
Ifølge satellittregnskapet er det rapportert om lag 35 000 ulønnede årsverk knyttet til frivillig arbeid i idretten, men på grunn av manglende tilgjengelig datagrunnlag for frivillig arbeid i ideelle organisasjoner, har nyere tall ikke blitt publisert. Innlandet bidrar med omtrent åtte prosent av disse ulønnede årsverkene innen idrettsfrivillighet, tilsvarende 2 800 årsverk. I 10 2018 bidro frivillig arbeid innen idretten nasjonalt til en verdiskapning på 18,7 milliarder kroner. Innlandet sto for omtrent 1,5 milliarder kroner av denne verdiskapingen. En alternativ metode for å beregne verdien av frivillig innsats er Johns Hopkins-universitetets modell, som antar at hvert medlem i den frivillige sektoren i gjennomsnitt utfører 0,016 frivillige årsverk. Ifølge denne modellen utgjorde idrettens frivillige arbeid omtrent 1,3 milliarder kroner i 2022 i Innlandet.
Den totale økonomiske1 verdiskapningen i idrettsnæringen var på 1,15 milliarder kroner i Innlandet i 2022. Drift av idrettsanlegg bidro mest til verdiskapingen, mens virksomheter som driver med utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr og andre sportsaktiviteter bidro minst til verdiskaping i idrettsnæringen i Innlandet i 2022. Verdiskapingen i Innlandet har i alt hatt en vekst på 18 prosent siden 2018, noe som tilsvarer 176 millioner kroner. I sammenheng med den totale økonomien i Innlandet utgjør idrettsnæringen en relativt liten andel av den samlede verdiskapingen, nemlig mindre enn én prosent av den totale verdiskapingen i Innlandet.
En alternativ tilnærming til verdiskapingen innen idrett er å vurdere helsegevinsten. Mens den totale ressursbruken i idretten i Innlandet var på ca. 1,86 milliarder kroner i 2022, var helsegevinsten av idrett omtrent 13 milliarder kroner. Dermed anslås verdiskapingen innen idrettsfeltet å være verdt 11,14 milliarder kroner, eller 89 171 kroner årlig per medlem i 2022.
En forenklet beregning av den samfunnsøkonomiske nytten av en milliard kroner investert i idrettsanlegg i Innlandet peker på at den forventede samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan være omtrent to milliarder kroner.
Den samlede økonomiske verdiskapingen av NM på ski Vind 2023 og verdenscupen i Kvitfjell 2016, basert på Innovasjon Norges arrangementskalkulator, er beregnet til rundt 10 millioner for Gjøvik-regionen og cirka 21 millioner (i 2023-priser) for Gudbrandsdalens region. Det er viktig å bemerke at verdiskapingsberegningene i Innovasjon Norges arrangementskalkulator er gjort for regionene i Innlandet, noe som betyr at verdiskapingen for Innlandet som helhet kan være mye mindre. For eksempel, hvis alle ikke-lokale besøkende er fra Innlandet, men utenfor den regionen i Innlandet der arrangementet arrangeres, vil verdiskapingen fra disse norske besøkende være tilnærmet null. Det er viktig å erkjenne at ikke alle arrangementer er økonomisk lønnsomme, og man bør unngå å overvurdere deres økonomiske betydning. Ifølge Kwiatkowski og Oklevik (2017) bør arrangører kunne presentere argumenter som ikke bare fokuserer på økonomi for å rettferdiggjøre arrangementene sine. Dette skyldes at ikke alle arrangementer, spesielt de mindre, sannsynligvis vil tiltrekke seg store mengder ny kapital basert kun på deltakernes sammensetning alene. | en_US |
