Positive avvik som innovasjonstilnærming i innsatsen mot ungt utenforskap

Abstract

Norsk: Denne rapporten er basert på følgeforskning i prosjektet Ung inkludering i Kongsvingerregionen, som ble planlagt i 2020 og varte ut år 2023. Prosjektets hovedmål var rettet mot å forebygge og redusere utenforskap blant unge i alderen 18-35 år som står utenfor utdanning eller arbeidsliv. I denne innsatsen, tok prosjektet i bruk innovasjonstilnærmingen “positive avvik” (oversatt fra «positive deviance», PD). Formålet var å utforske om det fantes positivt avvikende atferd eller praksiser blant ungdommer i utsatte eller sårbare livssituasjoner – eller blant aktører som jobber med og for barn og unge – og hvordan disse i så fall kunne bidra til utviklingen av nye løsninger i innsatsen mot ungt utenforskap i Kongsvingerregionen. Metodisk er studien basert på en stor mengde prosessdata, bestående av dokumenter og observasjonsnotater fra ulike aktiviteter (workshops, informasjons- og dialogmøter, seminarer, heldagssamlinger, prosjektmøter osv.), innsamlet av både følgeforsker og prosjektets medarbeidere. I tillegg er det blitt gjennomført et stort antall samtaler og intervjuer, både med og uten intervjuguide og lydopptak, samt gjennomført kvalitative intervjuer med involverte ressurspersoner. I rapporten beskrives de ulike gjennomførte aktivitetene i prosjektet, strukturert med utgangspunkt i tre faser som kjennetegner en PD-prosess; 1) skaffe innsikt, 2) identifisere positive avvik og 3) implementering og spredning. I beskrivelsene vektlegges hvordan prosjektet har jobbet i de forskjellige fasene, inkludert noen sentrale underveisresultater og hvilke retninger som ble valgt som følge av disse. Resultatene viser hvordan prosjektet først hadde som ambisjon å gi opplæring og spre PDtilnærmingen til alle seks kommuner i regionen samtidig, og prosjektgruppen gikk derfor veldig bredt ut i starten. De gjennomførte fase 1-2 av PD-prosessen, der de jobbet med problemutforsking via innhenting av statistikk, tall, kvalitative data og observasjon. Det var imidlertid utfordrende å mobilisere et tilstrekkelig antall aktører (eller endringsagenter), så lenge prosessene ble satt i gang på regionalt nivå. Derfor ble det etablert lokale ressursgrupper i hver kommune, bestående av personer fra ulike sektorer, organisasjoner og tjenester. Disse gruppene hadde også med seg representanter for de unge. I fase 3 av prosjektet, jobbet ressursgruppene aktivt med å definere problemstillinger, utforske positive avvik, utvikle nye idéer og teste ut prøvehandlinger i praksis. Ressursgruppene viste seg å fungere som arenaer for radikal samskaping, der de involverte aktører deltok som likeverdige partnere med et mål om å finne nye og bedre løsninger på samfunnsutfordringen. Deltakerne i ressursgruppene opplevde denne måte å jobbe på som ny og engasjerende. Verdien av arbeidet fremheves blant annet å være knyttet til muligheten for å møtes i en tverrfaglig setting, å definere utfordringsbildet i fellesskap, å bli bedre kjent med hverandre roller, oppgaver og mandat, samt å sette de unges perspektiver i sentrum. Utfordringene var knyttet til tid og prioritering, manglende forankring på ledelsesnivå, samt uklarheter i forståelsen av PDtilnærmingen. Basert på denne studien, er det mulig å peke på et behov for å etablere flere slike fleksible samskapingsarenaer, der ulike aktører i et lokalsamfunn kan samles om en felles utfordring, der de kan bli kjent med hverandres styrker, utforske virkningsfulle løsninger som allerede eksisterer (postive avvik), lære av hverandre og teste ut løsninger eller prøvehandlinger i et tillitsbasert og eksperimenterende rom. Det er imidlertid behov for avklaringer rundt hvem som kan eller bør ha ansvaret for denne type tverrsektorielle samarbeidsplattformer, og hvordan disse på best mulig måte kan koordineres og ledes.

English: This report presents findings from the trailing research conducted within the "Youth Inclusion in the Kongsvinger Region" project, which was initiated in 2020 and concluded in 2023. The primary objective of the project was to address and mitigate social exclusion among young individuals aged 18-35 who are not engaged in either education or the labor market. To achieve this goal, the project adopted an innovative approach known as "positive deviance" (PD). The aim was to investigate whether there were instances of positively deviant behaviors or practices among vulnerable youth or among professionals working with youth, and how these could inform the development of novel solutions to combat youth outsiderness in the Kongsvinger region. Methodologically, the study relied on a substantial volume of process data comprising documents and observation notes from diverse activities such as workshops, information sessions, dialogues, seminars, full-day gatherings, and project meetings. This data was collected by both the trailing researcher and project personnel. Additionally, numerous conversations and interviews were conducted, both structured and unstructured, including qualitative interviews with relevant involved stakeholders. The report delineates the various project activities organized into three phases characteristic of a PD process: 1) gaining insights, 2) identifying positive deviance, and 3) implementation and dissemination. The descriptions elucidate how the project progressed through these phases, highlighting key interim findings and the subsequent directions chosen. The findings illustrate the project's initial ambition to provide training and disseminate the PD approach across all six municipalities simultaneously, resulting in a broad approach at the outset. Phases 1 and 2 of the PD process involved problem exploration through data collection, including statistics, qualitative information, and observations. However, mobilizing an adequate number of municipal stakeholders (or internal change agents) proved challenging, particularly at the regional level. Consequently, local resource groups were established in each municipality, comprising individuals from diverse sectors, organizations, and services, including youth representatives. In phase 3, these resource groups actively engaged in local processes with problem definition, exploration of positive deviance, ideation, and practical testing of interventions. They emerged as platforms for radical co-creation, where stakeholders collaborated as equal partners to find innovative solutions to societal challenges. Participants found this collaborative approach both novel and engaging, emphasizing its value in facilitating interdisciplinary collaboration, defining challenges collectively, clarifying roles and responsibilities, and centering youth perspectives. Challenges identified included time constraints, prioritization, lack of leadership buy-in, and uncertainties regarding the PD approach. Drawing on these findings, the report underscores the need to establish more flexible co-creation platforms where diverse stakeholders from local communities can convene to address common challenges. These platforms should facilitate mutual learning, exploration of existing effective solutions (positive deviance), and experimentation in a trustbased environment. However, there is a need for clarity regarding the leadership and coordination of such cross-sectoral collaboration platforms to ensure their effectiveness.