Erfaringer med en telemedisinsk tjeneste for pasienter med kols: en casestudie

Abstract

Bakgrunn: Mange pasienter lever med kronisk sykdom som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Det er et mål at pasientene skal mestre sykdommen bedre hjemme og redusere bruken av helsetjenester. Digital hjemmeoppfølging, tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging, er en telemedisinsk tjeneste som kan bidra til bedre overvåkning av helsestatusen til pasienter med kols utenfor sykehus. Det er lite kunnskap om hva erfaringen er med slike tilbud. Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive erfaringene med tjenestetilbudet sett fra pasientenes, de pårørendes og helsepersonellets perspektiv. Metode: Vi gjennomførte en casestudie i en kommune. Totalt 13 deltakere ble intervjuet. Fire pasienter og fire pårørende ble intervjuet individuelt; de fire pasientene ble intervjuet to ganger, og fem blant helsepersonellet ble intervjuet i fokusgruppe. I tillegg benyttet vi et evalueringsnotat fra en gruppe lungesykepleiere i analysen. Vi foretok tematisk innholdsanalyse av dataene. Resultat: Erfaringene til deltakerne i studien var overveiende positive. Tjenesten hadde gitt mer trygghet for pasienter og pårørende, og alle deltakerne mente at den økte mestringen ga mer selvstendighet, slik at pasientene med kols kunne leve bedre med sykdommen. Deltakerne uttrykte imidlertid at tjenesten kunne ha vært bedre koordinert mellom alle helseaktørene. Konklusjon: For at digital hjemmeoppfølging skal bidra til økt trygghet, mestring og selvstendighet for pasienter med kols, er det viktig at tjenesten er tilpasset den enkelte slik at den oppleves som trygg og nyttig. Det er behov for en rolleavklaring mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og telemedisinske tjenester. Hvordan tjenesten skal videreføres og finansieres, bør avklares slik at pasienter og pårørende kan nyttiggjøre tjenesten best mulig.