Litteraturgjennomgang av kjønnets betydning for inkludering av elever med ADHD

Abstract

Den følgende avhandling tar sikte på å undersøke forskningsspørsmålet, som er «Hvilken kunnskap har vi om betydningen av kjønn i sammenheng med inkludering av elever med ADHD i skolen?». Det er en litteraturstudie hvor teorier om sosial konstruktivisme og inkludering presenteres. Viktige inkluderingsteorier av Haug (2014) og Gidley et al. (2010) brukes. Litteraturstudien resulterte i ni artikler for å undersøke forskningsspørsmålet. Resultatene fra artiklene viste kjønnsforskjeller angående ADHD, kjønnsstereotypiske overbevisninger fra lærere og områder viktige for inkludering, som var organisatorisk, akademisk og sosial inkludering, samt lærernes kompetanse om inkludering, og lærernes holdninger. En tematisk analyse ble utført basert på artiklene. Den viste at tre temaer var viktige for både å lykkes med inkludering for begge kjønn med ADHD. Temaene som ble identifisert var: 1) lærernes kunnskap og tilnærming til inkludering, 2) imøtekomme symptomene for begge kjønn med ADHD, og 3) etablere en positiv opplevelse av tilhørighet. Oppgaven diskuterer hvordan resultatene fra artiklene og den tematiske analysen kan sees på som objektive sannheter eller snarere sosiale konstruksjoner i kulturen som påvirker vår forståelse av kjønnsforskjeller med hensyn til ADHD og ulike behov i inkluderende opplæring.

The following thesis aims to examine the research question, which is, “What knowledge do we have about the meaning of gender in relation to inclusive education regarding students with ADHD?”. It is a literature review where theories about social constructivism and inclusion in an educational context are presented. Important inclusion theories by Haug (2014) and Gidley et al. (2010) are used. The literature review resulted in nine articles to investigate the research question. The results from the articles showed gender differences regarding ADHD, gender-stereotypical beliefs by teachers existed, and areas important for inclusion, which where organizational, academic and social inclusion, as well as teachers’ competencies regarding inclusion, and teachers’ beliefs. A thematic analysis was made from the articles. It showed that three themes were important to succeed with inclusion for both genders with ADHD. The themes identified were: 1) teachers’ knowledge and approach to inclusion, 2) meeting of the symptoms regarding both genders with ADHD, and 3) establishing a positive experience of belonging. The thesis discusses how the results from the articles and thematic analysis can be seen as objectivistic truths or rather social constructions in the culture that influence our understanding of gender differences in regard to ADHD and different needs in inclusive education.