Resiliens og adferdsvansker i norske barnehager

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven i spesialpedagogikk er å undersøke og belyse hvordan utvikling av barns resiliens kan bidra til å forebygge adferdsvansker blant barn i barnehager i Norge. Oppgaven inneholder en analyse av tre dokumenter – Rammeplanen og to meldinger til Stortinget, og hva de sier om resiliens sin rolle i forebygging av adferdsvansker.

Problemstillingen er: «Hvordan drøftes utvikling av resiliens for å forebygge adferdsvansker i barnehagen i politiske dokumenter?»

For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av metoden kvalitativ dokumentanalyse og mer konkret ideanalyse av de tre dokumentene. Jeg har analysert tre politiske dokumenter som er tilgjengelige for alle barnehageansatte i Norge, for å se om de viser til en konkret felles praksis man kan følge, eller om de er åpne for fortolkning i større grad.

I forskningen har jeg funnet en kobling mellom resiliens og adferdsvansker, særlig i hvordan resiliens kan forstyrre risikofaktorer for å utvikle adferdsvansker, og at resiliens kan hjelpe barn med å mestre adferdsvansker. Dokumentene jeg har analysert har ikke vist den samme sammenhengen. I dokumentene finner man ikke ordet resiliens, og adferdsvansker er nevnt svært sjeldent. De viser, på en annen side, flere steder en forklaring av viktigheten av noen faktorer man kan jobbe med for å utvikle resiliens for å forebygge adferdsvansker (som selvtillit, mestringsfølelse, sosial kompetanse, trygg tilknytning etc.). Men for å se i dokumentene etter forebygging av adferdsvansker må man da allerede vite at dette er faktorer man kan jobbe med for å utvikle resiliens. Dessuten er anbefalinger av arbeidsmåter i praksis lite redegjort for, hvilket kan vanskeliggjøre en felles forståelse og praksis for barnehagers arbeid med resiliens for å forebygge adferdsvansker.

The purpose of this master’s thesis in special needs education is to examine how the development of children’s resilience can contribute to preventing behavioral difficulties among children in kindergartens in Norway. The thesis contains an analysis of three documents; The Framework plan for kindergarten and two messages to the Storting, and what they say about the role children’s resilience have in preventing behavioral difficulties.

The issue is: «How is the development of resilience to prevent behavioral difficulties in kindergarten children discussed in political documents?»

To answer this issue, I have used the method qualitative document analysis and more concrete idea analysis of the three documents. I have analyzed political documents that are available to all kindergarten staff in Norway, to see if they point to a concrete widespread practice that can be followed by all, or if the documents are open to interpretation in a greater extent.

In my research, I have found a link between resilience and behavioral difficulties, particularly in how resilience can interfere with risk factors for developing behavioral difficulties, and help children master behavioral difficulties. The documents have not shown the same connection. In the documents, the word resilience is absent, and behavioral difficulties mentioned very rarely. On the other hand, they show in several places an explanation of the importance of some factors that can be worked on to develop resilience in order to prevent behavioral difficulties (such as self-confidence, feeling of mastery, social competence, secure attachment etc.). But to search the documents for developing resilience in order to prevent behavioral difficulties, one must already know that these are relevant factors. In addition, recommendations for working methods in practice are scarcely explained, which can make it difficult to have a collective understanding and practice of kindergarten’s work with resilience to prevent behavioral difficulties.