Underveisvurdering av elever i arbeid med problemløsningsoppgaver

Abstract

Denne studien undersøker på hvilke måter et underveisvurderingsskjema i matematikk kan bli brukt som et nyttige hjelpemiddel for lærere når de skal vurdere elever formativt, og samtidig med at elevene arbeider med problemløsningsoppgaver. For å undersøke dette har det blitt brukt designbasert forskning som metode. Underveisvurderingsskjemaet har blitt utprøvd og revidert gjentatte ganger i samarbeid med fem matematikklærere. Skjemaet ble testet ut på ulike klassetrinn av lærerne som deltok i studien. For å innhente data om lærerens oppfattelse av skjemaet har det blitt brukt observasjon og intervju som metode. Utformingen av underveisvurderingsskjemaet er laget på bakgrunn av tre prinsipper. Disse er hentet fra Black og Wiliam (2009) sine fem nøkkelstrategier for formativ vurdering, Polya (1971) og Schoenfeld (1985) sin problemløsningsprosess og Deci og Ryan (2000) sin selvbestemmelsesteori. Studiens funn viser at gjennom skjemaet blir det kommunisert tydelige mål til undervisningen i sammenheng med problemløsning som tema. Med dette kan det bidra til at lærerne vet hva en skal legge på nå de skal vurdere elevene formativt. Samtidig er en del av hensikten med skjemaet at elevene skal få det tilbake med en vurdering. I lys av dette kan skjemaet medvirke til at det blir klart for elever hva som er forventet av dem, samt hvordan problemløsningsoppgaver kan løses. Dette på bakgrunn av at språket i skjemaet er blitt formidlet på en elevvennlig måte.

This study investigates in what ways an interim assessment form in mathematics can be used as a useful tool for teachers to assess students formatively while they are working on problem-solving tasks. To investigate this, design-based research methodology has been used as a method. The assessment form has been trialed and revised repeatedly in collaboration with five mathematics teachers. The form was tested at different grade levels by the participating teachers. To gather data on the teachers' perceptions of the form, observation and interviews were used as methods. The design of the interim assessment form is based on three principles. These are drawn from Black and Wiliam's (2009) five key strategies for formative assessment, Polya (1971) and Schoenfeld (1985) problem-solving process, and Deci and Ryan's (2000) self-determination theory. The findings of the study show that through the form, clear goals are communicated to teaching in the context of problem-solving as a theme. This can help teachers understand what to focus on when assessing students formatively. At the same time, part of the purpose of the form is for students to receive it back with an assessment. Considering this, the form can help clarify for students what is expected of them, as well as how problem-solving tasks can be solved. This is because the language in the form has been conveyed in a student-friendly way.