| dc.description.abstract | Sammendrag
Forskningsområdet til denne masteroppgaven er spesialpedagogikk. Målsetningen har vært å utforske det spesialpedagogiske feltet fra et relasjonsutviklingsperspektiv. Oppgaven retter oppmerksomheten mot øyeblikk som en fremtredelsesarena for elever med særskilte behov som i denne oppgaven omtales som uvanlige elever. Studien utforsker hvordan øyeblikk av betydning fremstår for ansatte som utfører spesialpedagogisk arbeid for disse elevene, og på den måten setter søkelys på ansattes erfaringer om hendelser som er uforutsigbare slik de utfolder seg, samtidig som de oppleves som helhetlige og meningsfulle for dem. Fokus er subjektive mikrodialogprosesser som fører til kvalitative forandringer. Oppgavens vitenskapsfilosofiske utgangspunkt er fenomenologien som legger til grunn at det er den subjektive oppfattelse av virkeligheten denne oppgaven empirisk studerer. Husserls begrep «Livsverden» er sentralt for oppgaven.
Daniel N. Sterns teori om øyeblikk ligger til grunn for masteroppgavens teoretiske perspektiver. Den støttes med begrepet intersubjektivitet som er et nøkkelbegrep i forståelsen av Sterns nå-øyeblikk. Oppgaven hører til en kvalitativ forskningstradisjon. Studiens empiri er samlet ved hjelp av kvalitative intervjuer med fire ansatte som utfører spesialpedagogisk arbeid i barneskolen. Dette innebærer at oppgaven presenterer og fortolker andres øyeblikk av betydning. Fokuset ligger på helt vanlige hverdagslige hendelser i opplæringssituasjon.
Analysen av datamaterialet viser at det eksisterer ulike øyeblikk i spesialpedagogisk arbeid med uvanlige elever. Disse er tematisert i tre kategorier: treningsøyeblikk, relasjonelle øyeblikk og ubehagelige øyeblikk. Alle øyeblikk danner det jeg definerer i denne oppgaven som livsverdenen til mine informanter. Når man sammenlikner disse, synligjør treningsøyeblikk dominerende tilstedeværelse av trening i skolehverdagen til både uvanlige elever og de voksne som jobber rundt dem, mens relasjonelle og ubehagelige øyeblikk viser til samvær. Ubehag i en slik sammenheng er det som lader trening og samvær negativt. Med bakgrunn i analysen argumenteres det i den avsluttende drøftingen for at trening er det som er med på å begrense øyeblikkets fremtredelsesarena, mens samvær med det kroppslige som uttrykksform anses som det som fremmer den. | |
| dc.description.abstract | Summary
The research area of this master's thesis is special education. The objective has been to explore special education from a relationship development perspective. The thesis focuses on moments as a performance arena for students with special needs, referred to in this thesis as unusual students. The study explores how moments of significance appear to employees who carry out special educational work for these students, thus highlighting employees' experience of events that come unpredictably, while at the same time being perceived as holistic and meaningful to them. The focus is on subjective microdialogue processes that lead to qualitative changes in relationship. The philosophical foundation of the thesis is phenomenology, which examines the subjective perception of reality through the data empirically collected. Husserl's term "lifeworld" is central to the thesis.
Daniel N. Stern's “theory of moments” forms the basis for the theoretical perspectives of the master's thesis. His theory is supported by the concept of intersubjectivity, which is a key concept in understanding of Stern's “now-moment”.
The thesis belongs to a qualitative research tradition. The study's empirical data is collected through qualitative interviews with four employees who carry out special educational work in primary schools. This means that the thesis presents and interprets these emplyees’ moments of significance. The focus is on ordinary everyday events in educational situations.
The analysis of the data shows that there are different moments in special educational work with unusual students. These are thematised in three categories: training moments, relational moments, and uncomfortable moments. All moments form what I define in this thesis as the "lifeworld" of my informants.
When comparing these categories, training moments reveal the dominant presence of training as a basic element in the daily school life of both unusual students and the adults working around them, while relational and uncomfortable moments refer to socializing (spending time together). Discomfort in such a context is what charges training and socialising negatively and makes “now-moments” uncomfortable. Based on the analysis, it is suggested in the concluding discussion that training is what limits the moment's performance arena, while socialising and interaction with the body as a form of expression is seen as what promotes it. | |
