En kvalitativ undersøkelse av læreres og lærerstudenters perspektiver på tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling

Abstract

Sammendrag

I denne studien ble det grundig undersøkt hvordan både erfarne lærere og fremtidige lærere, spesielt de med spesialisering innen naturvitenskap, forholder seg til pedagogiske metoder og kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling (BU). Gjennom en analyse av dataene ble det identifisert to sentrale temaer som reflekterer lærernes pedagogiske kapasitet innen utdanning for bærekraftig utvikling (UBU).

Det første temaet omfattet den tverrfaglige og faglige kunnskapen om bærekraftig utvikling (BU). Informantene demonstrerte en dyp og omfattende forståelse av de ulike perspektivene og kompleksitetene knyttet til dette temaet. Det var særlig bemerkelsesverdig at erfarne lærere viste en betydelig innsikt i de ulike aspektene av bærekraftig utvikling, noe som indikerer en solid kunnskapsbase og erfaring innen feltet.

Det andre temaet dreide seg om på den tverrfaglige pedagogiske kunnskapen innen UBU. Både lærere og fremtidige lærere identifiserte flere generelle undervisningstilnærminger som de mente var relevante og effektive i undervisning om bærekraftig utvikling. Dette inkluderte å engasjere elevene i autentiske problemstillinger og å utforske spesielle interessegrupper. Videre reflekterte informantene over hvordan ulike faglige perspektiver innen BU kunne integreres på en meningsfull måte i undervisningen, med sikte på å utvikle effektive og engasjerende læringsaktiviteter.

Studien gir dermed et dyptgående innblikk i hvordan både erfarne lærere og lærerstudenter forbereder seg på å undervise i bærekraftig utvikling, samt hvilke tilnærminger de anser som relevante og effektive i denne sammenhengen. Resultatene bidrar til en bedre forståelse av lærernes pedagogiske kapasitet innen UBU og understreker viktigheten av å utvikle kompetanse innen dette området i lærerutdanningen.

Abstract

In this study, I thoroughly investigated how both experienced teachers and prospective teachers, especially those specializing in natural sciences, engage with pedagogical methods and knowledge related to sustainable development (SD). Through data analysis, two central themes reflecting my pedagogical capacity in education for sustainable development (ESD) were identified.

The first theme encompassed interdisciplinary and disciplinary knowledge about sustainable development (SD). The informants demonstrated a deep and comprehensive understanding of the various perspectives and complexities associated with this topic. It was particularly noteworthy that experienced teachers exhibited significant insight into the different aspects of sustainable development, indicating a strong knowledge base and experience in the field.

The second theme focused on interdisciplinary pedagogical knowledge in ESD. Both teachers and prospective teachers identified several general teaching approaches that they considered relevant and effective in ESD. These approaches included engaging students in authentic issues and exploring specific interest groups. Furthermore, the informants reflected on how various disciplinary perspectives within SD could be meaningfully integrated into teaching to develop effective and engaging learning activities.

Thus, the study provides a profound insight into how I, as a researcher, investigated how both experienced teachers and teacher candidates prepare to teach sustainable development, as well as which approaches they consider relevant and effective in this context. The findings contribute to a better understanding of teachers' pedagogical capacity in ESD and underscore the importance of developing competence in this area in teacher education.