"..så mye atferd, og ingen ekstra ressurset.." - En kvalitativ studie om pedagogiske lederes samarbeid med foreldre til barn med utagerende atferd
Abstract
I dagens barnehage, som har gått fra å være en ren omsorgsarena til å bli en del av utdanningssystemet, er det økt fokus på tidlig læring og inkludering. Til tross for dette har utagerende atferd blant barn økt, og pedagogene opplever at foreldrene er mer usikre og trenger mer veiledning. Formålet med studien innen spesialpedagogikk var å undersøke hvordan pedagogiske lederes holdninger og forventninger påvirker samarbeidet med disse foreldrene. Problemstillingen er formulert som: "Hvordan legger pedagogiske ledere til rette for et godt foreldresamarbeid til barn med utagerende atferd i barnehagen?"
Studien baserer seg på Bronfenbrenners bioøkologiske modell, og tar for seg begreper som tidlig innsats, anerkjennelse, kommunikasjon, foreldresamarbeid og veiledning. Det blir benyttet en kvalitativ forskningsmetode, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Dataene blir samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fem pedagogiske ledere fra forskjellige kommuner.
Studiens funn understreket betydningen av flere faktorer for et vellykket foreldresamarbeid i barnehagen. Positive holdninger, realistiske forventninger, effektiv kommunikasjon, gode relasjonsferdigheter og veiledning viste seg å være nøkkelfaktorer som fremmet et godt foreldresamarbeid. Samtidig identifiserte studien flere utfordringer, inkludert begrensninger knyttet til tid og ressurser, ujevnheter i tilbudet av hjelpetiltak mellom ulike regioner eller kommuner, og mangel på formell veiledningskompetanse blant barnehagepersonell. Disse funnene peker på behovet for en helhetlig tilnærming for å styrke foreldresamarbeidet og forbedre støtten som tilbys til familier med barn med utagerende atferd i barnehagen. Studien adresserer både ressursmessige og kompetansemessige utfordringer for å styrke foreldresamarbeidet i barnehagen. Dette kan inkludere investeringer i opplæring og kompetanseutvikling for barnehagepersonell, bedre koordinering av ressurser og tjenester på tvers av ulike områder, og etablering av et positivt og støttende miljø i alle kommuner for å støtte samarbeid mellom foreldre og barnehagen. In today's kindergarten, which has gone from being a pure care arena to becoming part of the education system, there is an increased focus on early learning and inclusion. Despite this, acting-out behavior among children has increased, and educators feel that parents are more uncertain and need more guidance. The purpose of the study within special pedagogy was to investigate how educational leaders' attitudes and expectations influence the collaboration with these parents. The problem is formulated as: "How do educational leaders facilitate good parental cooperation for children with acting-out behavior in kindergarten?"
The study is based on Bronfenbrenner's bioecological model, and deals with concepts such as early intervention, recognition, communication, parental cooperation and guidance. A qualitative research method is used, with a phenomenological-hermeneutic approach. The data is collected through semi-structured interviews with five educational leaders from different municipalities.
The study's findings emphasized the importance of several factors for successful parental cooperation in the nursery. Positive attitudes, realistic expectations, effective communication, good relationship skills and guidance proved to be key factors that promoted good parental cooperation. At the same time, the study identified several challenges, including limitations related to time and resources, unevenness in the provision of assistance measures between different regions or municipalities, and a lack of formal guidance skills among nursery staff. These findings point to the need for a holistic approach to strengthen parental cooperation and improve the support offered to families with children with acting-out behavior in kindergarten.The study addresses both resource-related and competence-related challenges in order to strengthen parental cooperation in the nursery school. This may include investments in training and competence development for nursery staff, better coordination of resources and services across different areas, and the establishment of a positive and supportive environment in all municipalities to support cooperation between parents and the nursery.