Hvordan kan utdanningssystemet ivareta psykisk helse for barn med fonologiske vansker i lys av OAS-modellen?

Abstract

Denne masteren i spesialpedagogikk med fordypning i språk i teori og praksis handler om hvordan vi kan ivareta og/eller fremme psykisk helse for barn med fonologiske vansker. Den røde tråden gjennom oppgaven dreier seg dermed rundt problemstillingen: Hvordan kan utdanningssystemet ivareta psykisk helse for barn med fonologiske vansker i lys av OAS-modellen? Hensikten med oppgaven er å drøfte hvilke grep som kan utføres i vårt utdanningssystem for å bidra til å ivareta og/eller fremme psykisk helse for elevene våre, og er forankret i opplæringsloven (1998, § 1-1) sitt mål om at opplæringen skal bidra til at elevene skal utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å mestre livene sine, og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Siden flere studier (Meld. St. 23 (2022–2023), s. 10-19) viser til et økende omfang av psykiske helseproblemer i dagens samfunn, og dette kan bidra til å motvirke evnen til å mestre livet, og ha kapasitet til å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, har jeg søkt å finne svar på hva skolen og vårt utdanningssystem kan bidra til for å motvirke dette.

Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom en kvalitativ tilnærming. Jeg har hatt fire separate dybdeintervjuer av tre logopeder og en spesialpedagog. Oppgaven er forankret i Antonovsky sin teori om salutogenese med fordypning i OAS-modellen. OAS er en forkortelse for «opplevelse av sammenheng», og er ifølge Antonovsky (2012, s. 17) svaret på det salutogene spørsmålet om hva som bringer helse. I tillegg har jeg brukt kritisk realistisk vitenskapsteori som en overhengende paraply gjennom oppgaven for å begrunne de valg som er gjort, samt for å kunne analysere og drøfte funn og valg av teori på et overordnet vitenskapsteoretisk nivå. Oppgaven har i tråd med kritisk realistisk tenkning hatt et abduktivt preg fordi jeg startet oppgaven deduktivt med en teori, salutogen tilnærming og OAS-begrepet, men har vært åpen og induktiv i min tilnærming til funn og valg av kategorier gjennom min tematiske analyse i metodedelen. Jeg har også latt mine funn fra metodedelen vært med på prege hvordan jeg forstår teoridelen. Funnene og kritisk realistisk tilnærming er dermed med på å kritisk analysere teoretisk tilnærming, i tillegg til at jeg har funnet mer teori om de kategorier informantene snakket om i etterkant av den tematiske analysen. Jeg har derfor i tråd med abduktiv tilnærming latt metode, teori og hypoteser påvirke hverandre gjensidig.

Mine funn fra den tematiske analysen viser at informantene vektlegger kategoriene tilpasset opplæring, tidlig innsats, vurdering, tverrfaglig samarbeid, tilhørighet og barnets og systemets forståelse av en fonologisk vanske som sentrale elementer i utdanningssystemet som kan påvirke barnets psykiske helse. Gjennom min tematiske analyse kom jeg frem til en hovedkategori som jeg opplevde gjennomsyret informantenes refleksjoner av alle de overnevnte kategoriene: elevmedvirkning og sensitivitet ovenfor barnets behov. Hvor vidt tiltakene som ble satt inn hadde en positiv effekt på barnets psykiske helse så ut til å være svært individuelt, og informantene så dermed ut til å vektlegge sensitivitet ovenfor barnets subjektive behov som sentralt for å tilrettelegge opplæringen for å ivareta barnets psykiske helse. Denne kategorien kan sammenlignes med meningskomponenten i OAS-modellen (Antonovsky, 2012, s. 41). For å få til dette ble kategorien god nok tid og ressurser nevnt som to sentrale elementer for å ha mulighet til å ivareta elevenes ulike behov, og se hele barnet. Kategoriene er utgangspunktet for oppgavens drøftingsdel. I drøftingsdelen ser jeg kategoriene fra den tematiske analysen opp mot teorien om salutogenese, OAS-modellen og kritisk realistisk forståelse.

This master of science in special education with a focus on language in theory and practice revolves around how we can support and/or promote mental health for children with phonological difficulties. The underlying theme of the text will revolve around the question: How can the education system support mental health for children with phonological difficulties in light of the SOC-model? The purpose of the text is to discuss what we can do in our educational system to support and/or promote mental health for our students, and is anchored in The Norwegian Law of Education (opplæringsloven, 1998, § 1-1), which aims for the students to develop skills, knowledge and attitudes to manage their lives, and participate in work and society. Since several studies (Meld. St. 23 (2022–2023), s. 10-19) shows an increasing prevalence in mental health issues in todays society, which can hinder the ability to cope with life and have the capasity to participate in society, I have sought to find the answer to what our education system can do to counteract this.

The research question has been investigated through a qualitative method. I have had four separate in-depths interviews with three speech therapists, and one special educator. The task is anchored in Antonovsky’s theory of salutogenesis with a focus on the SOC-model. SOC is a short term for «sence of coherence», and is according to Antonovsky (2012, s. 17) the answer on the salutogenesis question about what promotes good health. I have also used critical realistic scientific theory as an overarching framework through the text to justify the choices I have made, and to analyze and discuss the findings and theory at a higher scientific theoretical level. According to a critical realistic perspective the text has had an abductive approach because I started the text deductively with a theory, salutogenesis approach and the SOC-model, but have been open and inductive to my findings and selection of categories from the thematic analyses I did in the method chapter. I have also let my findings from the method chapter influence how i understand the theoretical parts. The findings and the critical realistic approach contributes to analyze the theoretical approaches, and I have also found more theory about the categories the informants spoke about after the thematic analyze. I have therefore in line with the abductive method, let method, theory and hypotesesis mutually influence each other.

My findings from the thematic analyses shows that the informants emphasize the categories adapted education, early intervention, evaluation, interdisciplinary cooperation, belonging and the child’s and the systems understanding of phonological difficulties as central elements in the education system that can affect the child’s mental health. Through my thematic analysis I also found a main category that I felt permeated the informants reflections in all the other categories: student participation and sensitivity to the childs needs. Whether the measures had a positive influence on the child’s mental health seemed to be highly individual, and the informants therefore seemed to emphasize sensitivity to the child’s subjective needs as central to adapt the education to support the child’s mental health. This category can be compared to the component of meaning in the SOC-model (Antonovsky, 2012, s. 41). To achieve this, the category time and resources was mentioned as two central elements to make the opportunity to support the students different needs, and to see the whole child. These categories form the basis of the discussion chapter in this text. In the discussion section I also see the categories from the thematic analysis in light of the theory of salutogenesis, the SOC-model and critical realistic understanding.