Vi møtes i bobla! En kvalitativ studie av hvordan tre musikkterapeuter bruker og opplever musikken som et spesialpedagogisk verktøy for å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter hos elever med autismespekterdiagnose

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervju - og observasjonsstudie av tre musikkterapeuter som jobber ved spesialpedagogiske grunnskoleenheter. Hensikten med studien har vært å undersøke musikkterapeutenes erfaringer, opplevelser og praksis vedrørende bruk av musikk som verktøy i arbeidet med å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter for elever med autismespekterdiagnose. Studiens problemstilling lyder som følger: Hvordan opplever og benytter tre musikkterapeuter ved spesialpedagogiske enheter musikk som et verktøy for å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter hos elever med autismespekterdiagnose? Datainnsamlingen foregikk ved tre uavhengige grunnskoler, der semistrukturert intervju først ble gjennomført med den enkelte musikkterapeut. Deretter fulgte en ikke- deltagende observasjon, hvor jeg ble vitne til hvordan den enkelte musikkterapeuten brukte musikk som et spesialpedagogisk verktøy i samspill med en elev med autismespekterdiagnose. Igjennom en induktiv datadreven tematisk analyse, presenterer denne studien funn innenfor hovedtemaene «Musikk som spesialpedagogisk verktøy», «Musikken som møterom» og «Musikken i seg selv». Disse temaene blir drøftet ut i fra intersubjektivitetsteori og begreper fra Daniel Sterns utviklingsmodell for selvopplevelse (Stern, 2003) samt teorien om kommunikativ musikalitet (Trevarthen & Malloch, 2009). Tidligere forsking som belyser funn i datamaterialet er hentet fra ulike fagfelt som spesialpedagogikk, psykologi, musikkterapi og nevrobiologi. Hovedfunn i denne studien er at musikkterapeutene opplevde musikk som et egnet spesialpedagogisk verktøy for elever med autismespekterdiagnose. Sang og sangleker kan se ut til å egne seg for å fremme verbalspråklige ferdigheter. Musikkterapeutene erfarte at musikk kan fasilitere og skape gode rammer for utvikling av kommunikative ferdigheter, blant annet igjennom å skape gledefylte samspill, felles oppmerksomhet, utvide elevens utholdenhet og toleransen for krav, øve opp evnen til turtaking og til å ta musikalske initiativ. Videre funn viser at musikkterapeutene opplever at musikken skaper rom for intersubjektive øyeblikk og en gjensidig relasjon mellom dem selv og eleven. Funn fra observasjonene bekrefter denne gjensidigheten i det musiske samspillet som oppstår, der både musikkterapeut og eleven trer frem som subjekter som forholder seg relasjonelt og kommunikativt til hverandre. Funn fra studien finner også at bruk av musikk kan være særlig egnet for elever med autisme, fordi den i sammenligning med verbalspråket passerer kognisjonen og «når inn til følelsene», og slik har evnen til å bekrefte og utvikle elevens selv på en unik måte.

This master's thesis is a qualitative interview and observation study of three music therapists working in special education primary school units. The purpose of the study has been to explore the experiences, perceptions, and practices of music therapists regarding the use of music as a tool in promoting secure relationships, language, and communicative skills for students with autism spectrum disorder. The research question of the study is as follows: How do three music therapists in special education units perceive and utilize music as a tool to promote secure relationships, language, and communicative skills for students with autism spectrum disorder? The collection of data took place at three independent primary schools. Semi-structured interviews were first conducted with each music therapist. Then followed a non-participatory observation, where I witnessed how each music therapist used music as a special educational tool in interaction with a student with autism spectrum disorder. Through an inductive data-driven thematic analysis, this study presents findings within the main themes of "Music as a special educational tool," "Music as a place for meeting," and "The Music itself." These themes are discussed based on intersubjectivity theory and terms from Daniel Stern's developmental model of the senses of self (Stern, 2003) as well as the theory of communicative musicality (Trevarthen & Malloch, 2009). Previous research illuminating findings in the data material is drawn from various fields of study: special education, psychology, music therapy, and neurobiology. Main findings in this study indicate that music therapists perceived music as a suitable special educational tool for students with autism spectrum disorder. Songs and singing games seem to be suitable for promoting verbal language skills. The music therapists experienced that music can facilitate and create good frameworks for the development of communicative skills, by creating joyful interactions, joint attention, extending the studentʼs endurance and tolerance for demands, practice the student's ability for turn- taking, and to take musical initiatives. Further findings show that music therapists perceive that music creates room for intersubjective moments and a mutual relationship between themselves and the student. Findings from observations confirm this reciprocity in the musical interaction that occurs, where both the music therapist and the student emerge as subjects who relate to each other relationally and communicatively. Findings from the study also suggest that the use of music may be particularly suitable for students with autism because, in comparison to verbal language, it bypasses cognition and "reaches into the emotions," thus having the ability to affirm and develop the student's self in a unique way.