Samarbeid mellom kommunale avfallsselskaper og eierkommuner

Abstract

Forurensningsloven § 30 plasserer ansvaret for innsamling av husholdningsavfall på kommunene i Norge. Den praktiske gjennomføringen av dette tjenestetilbudet gjennomføres enten av kommunene selv, eller ved deltakelse og eierskap i et interkommunalt selskap. Denne masteroppgaven har de interkommunale avfallsselskapene som utgangspunkt, og ikke kommuner som håndterer avfall i egenregi. I takt med samfunnsutviklingen og stadig nye krav og føringer for både innsamling og håndtering av avfall, har mange interkommunale avfallsselskaper utviklet seg fra å være tradisjonelle innsamlere til å bli innovative samfunnsaktører. I det bør det ligge et potensiale for mer samarbeid og innovasjon også i relasjonen mellom eierkommune og selskap. Denne oppgaven undersøker hvilke mekanismer som må på plass for å styrke dette samarbeidet slik at aktørene i fellesskap kan samstyre og utvikle avfallsfeltet videre. Samtidig vil denne masteroppgaven rette søkelyset på hva de interkommunale avfallsselskapene kan bidra med for å tilrettelegge for implementering av FNs bærekraftsmål og sirkulære løsninger, i samarbeid med og på vegne av sine eierkommuner.

Oppgaven forsøker derfor å tegne et bilde og en rød tråd, der oppgaven først undersøker hvilke mekanismer som «må til» for å styrke samarbeidet mellom eierkommuner og interkommunale avfallsselskap, og deretter drøfte hva effekten av styrket samarbeid kan være. Oppgaven fokuserer på planlegging og tilrettelegging for bærekraft som effekter av økt samarbeid, men først drøftes betydningen av mekanismer som blant annet reformer, tillit, uformelle møter og den positive effekten av at eierkommunene nå virker å involvere seg mer i avfallsrelaterte spørsmål enn tidligere. I tråd med kommunenes ansvar for innsamling av husholdningsavfall, jf. Forurensningsloven § 30 tar denne oppgaven utgangspunkt i at et slikt delt ansvar mellom den som bestiller og den som utfører er positivt både for innovasjon og samfunnsutviklingen for øvrig – samtidig som det styrker samarbeidsrelasjonen.

Funnene i oppgaven tyder på at samarbeid i «kryssfunksjonelle team» i styringsnettverk og partnerskap, som møtes i uformelle møter for å samstyre – både i planlegging av avfallsinfrastruktur og tilrettelegging for bærekraft – er med på å styrke implementering. Funnene tyder samtidig på at slike nettverk og samarbeidsarenaer er avhengig av også andre mekanismer, som en slags forutsetning for samarbeid. Det kan blant annet være riktig organisering av de interkommunale avfallsselskapene, tillit til selskapet og øverste leders rolle i funksjonen som tillitskaper mellom organisasjonene – i denne horisontale samordningen.

The polution act, paragraph 30, places the responsibility for collection of household waste on the municipalities in Norway. The practical implementation of this service offer is carried out either by the municipality itself, or by participation and ownership in an inter-municipal company. This master`s thesis angles the intermunicipal waste-companies, and not municipalities which handles waste collection in-house. In line with the societal development and constantly new requirements and guidelines for both waste-collection and handling of waste, many intermunicipal waste-companies has developed from being just collectors of waste, to also becoming innovative social actors. In this, there should be potential for more collaboration and innovation in the relation of the actors.

This master`s thesis investigates which mechanisms which need to be in place too strenghten this collaboration so that the actors together can govern and further develop future waste-management. At the same time this master`s thesis will investigate how the intermunicipality waste-companies can facilitate implementation of the UN`s sustainability goals and circular solutions, in collaboration with and on behalf of their owners. This master`s thesis therefor first investigate which mechanisms are needed to strengthen the cooperation between owner-municipalities and intermunicipality waste-companies, and then discuss what the effect of strengthened cooperation can be. The thesis focus on planning and facilitation of the UN`s sustainability goals as effects of increased cooperation, but first the importance of mechanisms is discussed, such as reforms, trust, informal meetings and the positive effect of the owner municipalities now seem to get more involved in waste-related issues than before. In line with the municipalities' responsibility for the collection of household waste, this task is based on the fact that such a shared responsibility between the person who orders and the person who performs is positive both for innovation and social development in general – and at the same time it also strengthens the cooperative relationship between the actors.

The findings in the thesis indicate that such "cross-functional teams" in management networks and partnerships, which meet in informal meetings to co-manage - both in planning waste infrastructure and facilitating sustainability - help to strengthen implementation. The findings also indicate that such networks and collaboration arenas also depend on other mechanisms, as a kind of prerequisite for collaboration. Organization of the inter-municipal waste companies, trust in the company and the role of the top manager in the function of building trust between the organizations is discussed - in a horizontal co-management coordination.