Det har jeg lyst til å si, men det kommer jeg ikke til å si

Abstract

I 2022 kom Ytringsfrihetskommisjonen med sin rapport (NOU 2022:9), hvor de blant annet har sett på arbeidstakeres ytringsfrihet. Kommisjonen trekker fram ulike begrensninger, legitime og ikke legitime, på arbeidstakeres ytringsfrihet. Til rollen som offentlig mellomleder ligger et sett med forventninger, du skal opptre faglig uavhengig og nøytralt, samtidig som du skal være lojal. Videre skal du vekte både «det byråkratiske etos» og «det demokratiske etos» i rolleutførelsen. På den andre siden har mellomledere også noen grunnleggende friheter, fordi de er borgere i et demokratisk samfunn. I møtet mellom forventninger til rolleutøvelsen og rettigheter de har som borgere, vil det oppstå spenninger. Gjennom vår problemstilling har vi undersøkt hvordan et utvalg mellomledere opplever spenninger mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten. Studien bidrar inn i en fagdebatt knyttet til ulike begrensninger på mellomlederes ytringsfrihet, og konsekvenser det har for den åpne, offentlige samtalen.

Problemstillingen var «hvordan oppleves spenninger i forholdet mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten for et utvalg mellomledere?». For å undersøke problemstillingen gjennomførte vi en kvalitativ studie, hvor vi dybdeintervjuet seks rektorer i en mellomstor kommune. Rektorene var strategisk utvalgt, basert på kjennskap til rektorenes institusjonelle kontekst over flere år. I tillegg til å dybdeintervjue rektorene, fikk vi tilgang til grunnlagsdokumenter i den aktuelle kommunen. I utgangspunktet hadde vi tre teoretisk utledede spenninger, to av spenningene knyttet seg til forventninger til utøvelsen av embetsmannsrollen opp mot ytringsfriheten i embetsmannsrollen. Den tredje spenningen handlet om hvordan forventninger til embetsmannsrollen også påvirker embetsmennene i borgerrollen.

Våre funn er at rektorene opplever spenninger i samsvar med de teoretisk utledede spenningene, men at rektorene i stor grad viser vertikal lojalitet. Den vertikale lojaliteten gjør at de i liten grad benytter seg av ytringsfriheten de har, eller vurderer å benytte seg av den. Våre funn tyder på at lojalitet er en sterkt institusjonalisert verdi i den aktuelle kommunen, og at det legger begrensninger på hva rektorene mener de kan ytre seg om. Våre funn er også at rektorene legger en hverdagslig forståelse av begrepene lojalitet og lojalitetsplikt, samt omdømmebevissthet til grunn for sine forpliktelser. Det er i tråd med hva Ytringsfrihetskommisjonen viser til at begrenser arbeidstakeres ytringsfrihet (NOU 2022:9, s.310-315). Rektorene i vår studie uteblir fra den åpne offentlige samtalen, både i rollen som rektor og i borgerrollen. Det kan få konsekvenser for beslutningsgrunnlaget i arbeidet med policyutforming på skolefeltet.

Videre forskning på hva som begrenser arbeidstakeres ytringsfrihet mener vi er relevant, da virksomheter er forpliktet til å arbeide for godt ytringsklima jf. arbeidsmiljøloven. Videre mener vi det er interessant å forske på misforstått lojalitet, som fenomen. Hvilke konsekvenser har det for arbeidstakere, organisasjoner, beslutningstaking mm når hverdagsbetydningen av lojalitet og lojalitetsplikt blir førende.

The Norwegian Commission for Freedom of Expression published its report in 2022(NOU 2022: 9). In the report they have, among other things, taken a closer look on the status of freedom of expression in working life. When it comes to the freedom of expression in working life, some restraints are legal, but some restraints are not, and are more a consequence of culture of expressions, established norms, and practice. As a public servant you are obligated to fulfil different expectations at det same time. Public servants are expected to be neutral, loyal, and academically independent. Public servants are also expected to fulfil both a «democratic ethos» and a «bureaucratic ethos» at the same time. But public servants are also citizens, and with that comes some fundamental freedoms. In the intersection between expectations on one hand and freedoms on the other, there will be tensions. Throughout exploring our research question, we have taken a closer look at how intermediate managers, in the public sector, experience tensions between the duty of loyalty and the freedom of expressions. Our study contributes to a topic of research in which limitations to the freedom of expression for intermediate managers in the public sector are being explored. Such limitations will also have consequences for the public debate.

Our research question was «how does intermediate managers experience tensions between the duty of loyalty and freedom of expression? ». Our study was qualitative, where we carried out in-depth interviews with six headmasters. The selection of headmasters was strategic, based on our knowledge of their working context over the last couple of years. In addition to the in-depth interviews, we got a hold of some documents in which the ethical obligations for the public servants in the municipality were pointed out. We had one research question, and in addition we theoretically derived three tensions in which we investigated throughout our study. Two tensions were connected to the execution of the expectations in the role as a headmaster and one tension derived from the fact that the headmasters also are citizens, but how the role as a headmaster affect them as citizens as well.

Our findings are that the headmasters experience tensions along the theoretically derived tensions in our study, but the headmasters are to a high degree vertical loyal to their administration. We claim that the feeling of loyalty is an institutionalized value in this municipality. And that the feeling of loyalty puts boundaries on the headmasters feeling of freedom of expressions. The headmasters also show signs of thinking that the duty of loyalty is more comprehensive than it actually is. Our headmasters are not visible in the public debate, not in the role as headmaster nor in the role as a citizen. That is alarming, while politicians may not get a broad understanding of the field of school policy.

Further studies on limitations of public servants’ freedom of expressions should be carried out. We would also like to encourage others to study the phenomenon of loyalty, how it’s being understood in the context of duty of loyalty, and how it affects public debate when professionals tend to not emerge in it.