| dc.description.abstract | Temaet for denne undersøkelsen er hat og trusler mot unge lokalpolitikere. Utgangspunktet vårt var en påstand om at hets mot lokalpolitikerne virker fordi det fører til selvsensur og tap av selvtillit. Påstanden kom i forbindelse med en undersøkelser utført av analyseselskapet Ipsos som viste at 4 av 10 lokale folkevalgte har opplevd hat og trusler. Også annen tidligere forskning viser at mange norske politikere jevnlig mottar hatefulle ytringer og trusler. I tillegg slo PST igjen fast at hat og trusler mot folkevalgte er en alvorlig utfordring for demokratiet i den nasjonale trusselvurderingen for 2024. På bakgrunn av dette er formålet med vår studie å undersøke hvordan unge lokalpolitikere opplever hat og trusler, og hvilke konsekvenser hat og trusler kan ha for politiske prosesser og demokratisk deltagelse.
Datainnsamlingen er gjort gjennom intervju med 14 unge lokalpolitikere, noe som har gitt oss tilgang til detaljerte beskrivelser om deres opplevelser med hat og trusler, men også refleksjoner og oppfatninger om betydningen hat og trusler kan ha for demokratiske prinsipper som deltagelse, engasjement og representativitet. Videre har vi benyttet den såkalte stegmodellen som analytisk rammeverk for begrepet politiske prosesser. Begrepet demokratisk deltagelse har vi forankret i demokratiteoretiske perspektiver. I tillegg har teoretiske forståelser av sosiale medier gitt oss et rammeverk for å drøfte hat og truslers betydning for sosiale medier som demokratisk arena.
To sentrale funn i vår undersøkelse om opplevelser er at hat og trusler spesielt rammer unge kvinnelige lokalpolitikere med minoritetsbakgrunn, og at hat og trusler mot unge lokalpolitikere foregår i størst grad på digitale plattformer. Disse funnene er i stor grad sammenfallende med tidligere undersøkelser. Samtidig har vårt undersøkelsesopplegg gitt oss mulighet til å gå mer i dybden på tematikken. Det har gitt oss innsikt som at hat og trusler mot unge kvinnelige lokalpolitikere med minoritetsbakgrunn ofte er rasistisk motivert, og at de som i tillegg bærer synlige religiøse symboler er ekstra utsatt. Vi har også fått nyansert forståelse om hvordan både innhold og avsender av hat og trusler varierer mellom ulike sosiale medier.
Videre finner vi at hat og trusler har negative konsekvenser for politiske prosesser og demokratisk deltagelse. Spesielt selvsensur og mangel på representasjon synes å være konsekvenser som også belyser hvorfor hat og trusler kan være en alvorlig utfordring for demokratiet. Samtidig har vi møtt unge lokalpolitikere som uttrykker at deres politiske engasjement har blitt styrket som en effekt av hat og trusler, og at dette har sammenheng med at de opplever at nettopp deres stemme er viktig. Spesielt synes dette å gjelde de som opplever mest hat og trusler. | |
| dc.description.abstract | The theme of this study is hatred and threats towards young politicians. Our starting point was the claim that “Harassment of local politicians is effective. It leads to self-censorship and loss of confidence.” This claim emerged in connection with survey conducted by the analysis company Ipsos, which showed that 4 out of 10 local elected officials have experienced hatred and threats. Other previous research also indicates that many Norwegian politicians regularly receive hateful expressions and threats. Additionally, the Norwegian Police Security Service (PST) reaffirmed that hatred and threats against elected officials are a serious challenge for democracy in the national threat assessment for 2024. Based on this, the purpose of our study is to investigate how young local politicians experience hatred and threats, and what consequence hatred and threats can have for political processes and democratic participation.
Data collection was conducted through interviews with 14 young local politicians, providing us with access to detailed descriptions of their experiences with hatred and threats, as well as reflections and perceptions about the significance hatred and threats may have for democratic principles such as participation, engagement, and representativeness. Furthermore, we used a policy cycle model as an analytical framework for the concept of political process. The concept of democratic participation is anchored in democratic theoretical perspectives. Additionally, theoretical understandings of social media have provided us with a framework to discuss the significance of hatred and threats for social media as a democratic arena.
Two central findings in our study experiences are that hatred and threats particularly affect young female local politicians with minority backgrounds, and that hatred and threats against young local politicians occur primarily on digital platforms. These findings largely coincide with previous surveys. At the same time, our study design has allowed us to delve deeper into the topic. It has provided us insights such as that hatred and threats against young female local politicians with minority backgrounds are often racially motivated, and that those who additionally wear visible religious symbols are particularly vulnerable. We have also gained a nuanced understanding of how both the content and the sender of hatred and threats vary across social platforms.
Further, we find that hatred and threats have a negative consequence for local political processes and democratic participation. Especially self-censorship and lack of representation appear to be consequences that also illuminate why hatred and threats can be a serious challenge for democracy. At the same time, we have met young politicians who express that their political engagement has been strengthened as an effect of hatred and threats, and that this is related to their experience that their voice is particularly important. This seems especially to apply to those who experienced the most hatred and threats. | |
