“Det er ingen kommuner som har på plass det tverrfaglige som må til for at vi skal hindre utenforskap”

Abstract

Denne masteroppgaven er knyttet til prosjektet “Ung inkludering i Kongsvingerregionen”, et utviklings- og innovasjonsprosjekt gjennomført i perioden 2021-2023. Over tid har Kongsvingerregionen hatt store utfordringer knyttet til oppvekst, levekår og frafall fra skole og utdanning. På bakgrunn av dette var det et uttalt ønske fra de seks kommunene i regionen om å etablere et prosjekt for å forebygge og forhindre ungt utenforskap med et lokalsamfunnsperspektiv. Det ble opprettet ressursgrupper i hver av de seks kommunene med mål om å samskape nye løsninger.

Gjennom en casestudie av samskapingsprosessene i to av prosjektets deltakende kommuner, har vi forsøkt å belyse hvilke hindringer og muligheter ressursgruppene møter når de skal samarbeide på tvers av sektorer for å forebygge og forhindre ungt utenforskap. Casestudien besto av data innhentet fra seks informanter; fem informantene var deltakere i ressursgruppene, og den siste informanten var en prosjektmedarbeider ansatt for å fasilitere arbeidet i to av ressursgruppene. Casestudien har som hensikt å gi innsikt i muligheter og begrensninger i samskapingsprosesser, og denne kunnskapen kan være overførbar til andre sammenhenger og/eller kontekster.

Gjennom samarbeid mellom ulike aktører fra offentlig og frivillig sektor, privat næringsliv og lokal ungdom, har ressursgruppene jobbet for å implementere metodikken Positive Deviance (PD) eller positive avvik. I PD forsøker man å finne individer som har klart seg mot alle odds, for å se om man kan lære noe av deres praksiser. PD som innovasjonstilnærming har flere likhetstrekk med samskaping.

Våre funn indikerer at prosjektet har hatt størst endringer på individnivå: Aktørene samarbeider mer på tvers med andre i ressursgruppen, og har fått utvidet sine perspektiver på ungt utenforskap. Ressursgruppene opplevdes som nyttige av samtlige av de spurte informantene. Samtidig identifiserte vi flere hindringer med å samskape på tvers av offentlige tjenester, privat næringsliv, frivillige organisasjoner og med innbyggerne selv. En av utfordringene var å inkludere "positivt avvikende" ungdom i stor nok grad. En annen utfordring var at man ikke fikk til større endringer på organisasjonsnivå i kommunen. Dette til tross for at endring av organisasjonsstruktur og kultur ble løftet frem av informantene som en av de største utfordringene mot å redusere ungt utenforskap. Videre var det noe ulik grad av engasjement og deltagelse hos relevante tjenester i kommunene.

This master's thesis is connected to the project “Ung inkludering i Kongsvingerregionen” a development and innovation project conducted from 2021 to 2023. The Kongsvinger region has long faced significant challenges related to upbringing, living conditions, and school dropouts. In response, the six municipalities in the region expressed a strong desire to establish a project aimed at preventing and mitigating youth exclusion from a community perspective. Resource groups were established in each of the six municipalities with the goal of co-creating new solutions.

Through a case study of the co-creation processes in two of the participating municipalities, we aimed to shed light on the obstacles and opportunities faced by the resource groups when collaborating across sectors to prevent and mitigate youth exclusion. The case study was based on data collected from six informants; five were participants in the resource groups, and the sixth was a project staff member employed to facilitate the work in two of the resource groups. The purpose of the case study is to provide insights into the possibilities and limitations of co-creation processes, with potential applicability to other contexts and settings.

By collaborating with various actors from the public and voluntary sectors, private businesses, and local youth, the resource groups worked to implement the Positive Deviance (PD) methodology. PD aims to identify individuals who have succeeded against the odds to learn from their practices. PD as an innovation approach shares several similarities with co-creation.

Our findings indicate that the project had the greatest impact at the individual level: The actors collaborated more across different sectors within the resource group and broadened their perspectives on youth exclusion. All informants found the resource groups beneficial. However, we also identified several obstacles to co-creating across public services, private businesses, voluntary organizations, and with the citizens themselves. One challenge was adequately including “positive deviant” youth. Another challenge was achieving significant changes at the organizational level within the municipalities, despite changes in organizational structure and culture being highlighted by the informants as one of the biggest challenges to reducing youth exclusion. Furthermore, there were varying degrees of engagement and participation from relevant services within the municipalities.