Veien til bærekraft – fra ord til handling. En kvalitativ studie om hvordan bærekraft operasjonaliseres i forsvarssektoren.

Abstract

«Vi kan ikke velge mellom sikkerhet og klima, vi er nødt til å få til begge deler» uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i 2021 (Forsvarets forum, 2021). NATO slår også fast at klimaendringene er vår tids største trussel, i tillegg til at det er en trusselmultiplikator, som betyr at det er en faktor som forsterker mulige trusler ved å øke omfang og effekt (NATO, 2022; Granlund, et al., 2022). Dette viser at bærekraft er et høyaktuelt og vanskelig tema for forsvarssektoren. I denne oppgaven har vi undersøkt operasjonaliseringen av bærekraftsarbeidet i forsvarssektoren. Vi har sett nærmere på noen av hovedutfordringene og -dilemmaene som knytter seg til dette arbeidet. Vi gjennomførte en dokumentanalyse av strategiske dokumenter for bærekraftsarbeidet i sektoren, for å gi oss et godt grunnlag for å søke svar på vår valgte problemstilling. Videre består datagrunnlaget i studien av seks individuelle dybdeintervjuer med informanter som sitter i nøkkelposisjoner for bærekraftsarbeidet i sektoren, og i ledende stillinger i forsvarsgrenene. I analysen av empirien identifiserte vi hovedtrekkene for operasjonaliseringen, både hvordan den er planlagt fra strategisk og politisk nivå, men også hvordan den er opplevd utover i etatene og forsvarsgrenene. Den planlagte operasjonaliseringen fra strategisk nivå består blant annet av forsvarssektorens klima- og miljøstrategi. Denne strategien ble lansert i 2022 med påfølgende handlingsplan. Oppdraget om å utarbeide både strategien og handlingsplanen ble gitt av Forsvarsdepartementet til underliggende etater. Oppdraget ble av mange av våre informanter oppfattet som vagt, uten tydelig retning eller ambisjon for arbeidet. Kritikken videre dreide seg også om manglende mandat, ressursknapphet og risikoaversjon som åpenbare hindringer for å nå målsetninger og tiltak som ble vedtatt. Vår undersøkelse avdekker at både strategi og handlingsplan er mangelfullt implementert utover i etatene og nedover i forsvarsgrenene. Vi identifiserte tre hoveddimensjoner når vi gikk dypere inn i analysen for å bedre forstå hovedutfordringene og dilemmaene i operasjonaliseringen av bærekraftsarbeidet, disse tre er legitimitet, dekobling og innovasjon og risikoaversjon. Legitimitet fremsto i vår analyse som en viktig faktor for det politiske nivåets arbeid med bærekraft. Videre pekte flere av våre informanter på en dekoblingen mellom planer og strategier, og det som faktisk gjøres i praksis, som en av hovedutfordringene. Empirien vår tyder på at dekoblingen kan være et resultat av at planer og strategier er vedtatt som et middel for å oppnå legitimitet i samfunnet, men at motstridende krav gjør at disse ambisjonene er vanskelige å realisere i praksis. Det etterlyses at ord må bli til handling. Videre fremheves risikoaversjon, og da spesielt barrierene som finnes i sektoren for å investere i nye innovative og bærekraftige løsninger, som en utfordring for å realisere bærekraftsgevinster. Aversjon for å påta seg risiko og konsekvensene av eventuelle mislykkede investeringer med offentlige midler kan igjen betraktes som en reaksjon på frykten for tap av legitimitet i samfunnet. Dette fenomenet illustrerer forsvarssektorens utstrakte behov for politisk og økonomisk støtte, sammen med avhengigheten av å fremstå legitimt i samfunnet. Dette vises også i våre identifiserte dimensjoner som knyttes sammen og har gjensidig innvirkning på hverandre.

«We cannot choose between security and climate; we must achieve both» stated NATO Secretary General Jens Stoltenberg in 2021 (Forsvarets forum, 2021, our translation). NATO also declares that climate change is the greatest threat of our time, in addition to being a threat multiplier, meaning it amplifies possible threats by increasing their scope and impact (NATO, 2022; Granlund, et al., 2022). This demonstrates that sustainability is a highly relevant and challenging issue for the military sector. In this study, we have examined the operationalization of sustainability efforts in the military sector and explored further some of the challenges and dilemmas that arise in this work. We conducted a document analysis of strategic documents related to sustainability efforts in the sector to provide a solid foundation for addressing our chosen research question. Furthermore, the data for the study consists of six individual in-depth interviews with informants holding key positions in sustainability efforts within the sector and in leading positions in the military branches. In the analysis of the data, we identified the main features of the operationalization, both in terms of how it is planned at the strategic and political levels, and how it is experienced throughout the agencies and the military branches. The operationalization, from a strategic level, consists of the military sector's climate and environmental strategy, which was issued in 2022 along with a subsequent action plan. The mission to develop both the strategy and the action plan was assigned by the Ministry of Defense to the agencies. Many of our informants perceived the mission as vague, lacking direction or a clear ambition for the work. It was also pointed out that a lack of mandate, resources, and risk aversion hinders the achievement of goals and measures that were adopted. Our investigations show that both the strategy and action plan are inadequately implemented throughout the agencies and down to the military branches. We identified three main dimensions as we explored deeper into the analysis to better understand the main challenges and dilemmas in the operationalization of sustainability efforts: legitimacy, decoupling, and innovation and risk aversion. Legitimacy emerged in our analysis as an important factor for the political level's work with sustainability. Furthermore, several of our informants pointed to the decoupling between plans and strategies and what is actually done in practice as one of the main challenges. Our data suggests that the decoupling may be a result of plans and strategies being adopted as a means to achieve legitimacy in society, but conflicting demands make it difficult to realize these ambitions in practice. There is a demand for words to turn into action. Furthermore, risk aversion is emphasized, especially the barriers within the sector to invest in new innovative and sustainable solutions, as a challenge to realizing sustainability gains. Aversion to taking risks and the consequences of any failed investments with public funds can, among other things, be viewed as a reaction to the fear of losing legitimacy in society. This phenomenon illustrates the defense sector's extensive need for political and economic support, along with the dependence on appearing legitimate in society. This is also evident in our identified dimensions that are interconnected and mutually influential.