Tilrettelegging for elever med dysleksi på ungdomstrinnet: En kvalitativ studie av tre norsklæreres erfaringer

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse med følgende problemstilling: «Hvordan erfarer tre norsklærere på ungdomstrinnet å tilrettelegge undervisningen for elever med dysleksi?». Basert på kvalitative intervjuer med tre norsklærere, undersøker studien lærernes kunnskap om og erfaringer med dysleksi, samt deres bruk av samarbeidspartnere og tilgjengelighet til ressurser. Ved å utforske norsklærernes perspektiver, kan studien bidra til en mer nyansert og praktisk forståelse av hvordan lærerne møter dysleksi i den daglige undervisningen. Dette inkluderer hvordan ulike pedagogiske tilnærminger og utfordringer kan påvirke elevers selvbilde og læringsmiljø.

Studien avdekker et kritisk og påtrengende behov for bedre kompetanse om dysleksi blant lærerne, noe som kan oppnås gjennom forbedret og mer målrettet pedagogisk opplæring. Informantene peker på nødvendigheten av forbedringer i grunnskolelærerutdannelsen og etterutdanning, spesielt med en sterkere vekt på spesialpedagogikk. Funnene understreker også behov for å implementere flere og bedre støttende tiltak og ressurser, slik at skoler proaktivt kan redusere stigmatisering og forsterke elevenes mestringsfølelse. Ved å adressere disse to aspektene, kan skolene bidra til at elevene opplever både akademisk og personlig vekst. Effektive strategier for å fremme mestringsfølelse, slik som pedagogisk differensiering, spesifikk tilrettelegging og bruk av teknologiske hjelpemidler, kan bidra til at elever føler seg mer integrerte og mindre marginaliserte. Dette er spesielt kritisk i overgangen fra barneskole til ungdomstrinnet, en periode hvor mange elever med dysleksi møter økende utfordringer.

Et sentralt funn er nødvendigheten av å fremme profesjonelle læringsfellesskap blant lærerne. Deling av kunnskap og erfaringer innen disse fellesskapene kan styrke både individuell og kollektiv praksis, og bidra til mer konsistente tilretteleggingstiltak på tvers av fag.

Masteroppgaven antyder at innsiktene fra studien kan bidra til videre forskning, og være til hjelp i utvikling av bedre pedagogiske praksiser. Det anbefales at videre forskning undersøker langtidseffektene av pedagogiske tilnærminger og deres innvirkning på elevers sosiale og akademiske integrasjon.

This master's thesis, titled: «Accommodating Dyslexia in Lower Secondary Education: A Qualitative Study of Three Norwegian Teachers' Experiences», investigates how dyslexia is addressed in educational settings. Based on qualitative interviews with three teachers, this study explores their knowledge of and experiences with dyslexia, along with their use of collaborators and access to resources. By exploring the teachers' perspectives, the research contributes to a nuanced and practical understanding of how dyslexia is addressed in their daily teaching, including how various pedagogical approaches and challenges affect students' self-esteem and learning environments.

The study identifies a critical and urgent need for enhanced dyslexia competence among the participating teachers, achievable through improved and more targeted pedagogical training. The informants highlight the need for improvements in initial teacher education and continuing education, particularly with a stronger emphasis on special education. Additionally, the study underscores the need to implement more and better support measures and resources, enabling schools to proactively reduce stigmatization and enhance students' sense of mastery. By addressing these aspects simultaneously, schools can help students experience both academic and personal growth. Effective strategies to boost students' sense of achievement, such as pedagogical differentiation, specific accommodations, and the use of technological aids, can help students feel more integrated and less marginalized. This is especially crucial during the transition from primary to lower secondary education, a period when many students with dyslexia face increasing challenges.

A key finding is the necessity of promoting professional learning communities among teachers. Sharing knowledge and experiences within these communities can strengthen both individual and collective practice, contributing to more consistent accommodation measures across subjects.

The thesis suggests that insights from the study may contribute to further research and assist in the development of better educational practices. It is recommended that future research investigates the long-term effects of educational approaches and their impact on students' social and academic integration.