Matematisk argumentasjon i det tenkende klasserommet

Abstract

Sammendrag

Formålet med studien er å undersøke hvordan matematisk argumentasjon kommer til syne ved bruk av undervisningsmetoden kjent som tenkende klasserom på ungdomstrinnet. Graden av argumentasjon som uttrykkes gjennom resonnement og måten elevene bruker bevis for å støtte opp om sine argumenter ble også analysert. I denne studien har jeg svart på følgende spørsmål:

Hvordan kan matematisk argumentasjon foregå i et tenkende klasserom på ungdomstrinnet?

Metodologisk benytter studien en kvalitativ tilnærming, ved å anvende deltagende observasjon og elevintervjuer som datainnsamlingsmetoder. Lydopptak ble gjort under gruppediskusjoner og elevintervjuer, og deretter transkribert for analyse. Studien involverte 8.klasse med fokus på brøk som tema.

Analytisk ble elevenes matematiske argumentasjon vurdert ved hjelp av Toulmins (2003) rammeverk. Knudsen, Kim, Lara-Meloy, Shechtman og Stevens (2018) sitt rammeverk ble brukt for å differensiere argumentenes nivå. Diskusjonskapittelet vil presentere funnene fra analysen, sammenlignet med tidligere forskning og teori.

Resultatene antyder at elevenes evne av å produsere matematiske argumenter ble påvirket av flere faktorer, inkludert lærerens veiledning og støtte, valget av oppgaver, bruken av eksempler, sammensetning av grupper, og graden av samarbeid.

Abstract

The purpose of the study is to examine how mathematical argumentation is manifested using the teaching method known as the thinking classroom in middle school. The degree of argumentation expressed through reasoning and the way students use evidence to support their arguments was also analyzed. In the study, I addressed the following question:

How can mathematical argumentation take place in a thinking classroom at middle school?

Methodologically, the study employs a qualitative approach, employing participant observation and student interviews as data collection methods. Audio recordings were made during group discussions and student interviews, which were then transcribed for analysis. The study involved 8th-grade students with a focus on fractions as the theme.

Analytically, student’s mathematical argumentation was evaluated using Toulmin`s (2003) framework. The framework developed by Knudsen, Kim, Lara-Meloy, Shechtman, and Stevens (2018) was used to differentiate the levels of argumentation. The discussion chapter will present the findings from the analysis, compared with previous research and theory.

The results suggest that student’s ability to produce mathematical arguments was influenced by several factors, including teacher guidance and support, task selection, use of examples, group composition, and the extent of collaboration.