Samskaping i politiet - hva er de viktigste barrierene for involvering av innbyggerne?

Abstract

Politiet står overfor stadig mer komplekse oppgaver, blant annet knyttet til internasjonale trender, kriminelle nettverk og teknologisk utvikling. Sammenholdt med kapasitetsutfordringer og en krevende økonomi, må politiet derfor ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetoder. Økt involvering av innbyggerne i et samskapingsperspektiv er et eksempel på dette. En tydelig føring i politiets kanalstrategi er at politiet skal sette innbyggerne i sentrum, og sørge for mer involvering fra innbyggerne gjennom gode samskapingsprosesser. Vi har i denne masteroppgaven forsøkt å identifisere de viktigste barrierene som hindrer denne typen samskaping. Datainnsamlingen har bestått av kvalitative intervjuer med et utvalg av ledere i Innlandet- og Vest politidistrikt. Materialet har senere blitt bearbeidet ved hjelp av tematisk analyse.

Våre funn tilsier at ressursmangel har innvirkning på de fleste barrierene. Lederne gir uttrykk for å måtte gjøre tøffe prioriteringer, og at det er lite kapasitet igjen til innovasjonsprosesser. Lederne opplever også å stå i en skvis mellom målsetninger og krav fra sentrale myndigheter, innbyggernes forventninger og hvilke ressurser de faktisk har til rådighet. Vi ser i tillegg at politisk og administrativ detaljstyring kan bidra til å vanskeliggjøre samskapingsprosesser, fordi det oppleves å føre til uforutsigbare rammevilkår blant annet knyttet til økonomi, organisasjonsstruktur og lokalt handlingsrom.

Evalueringen etter nærpolitireformen viser at politiet har lyktes med å bygge sterkere fagmiljøer, men samtidig at dette også har gått på bekostning av lokal tilstedeværelse. Dette kan føre til at de uformelle kontaktflatene med innbyggerne reduseres, og at trygghetsfølelsen og innbyggernes tillit til politiet svekkes. Sentralisering av politiet ser derfor ut til å være en barriere for samskaping. Manglende satsing på videreutvikling og modernisering innen IKT og digital infrastruktur utgjør også en barriere for digital samskaping. Våre funn tilsier videre at det finnes enkelte trekk ved politikulturen som kan virke hemmende for samskapingsprosesser. Vi har gjennom empiri og teori vist at det finnes holdninger knyttet til både arroganse og mangel på ydmykhet i politiet.

Et sentralt funn handler også om politiets funksjon i samfunnet, og at de deler av organisasjonen som forvalter makt og formell autoritet i mindre grad egner seg for samskaping. Særlig fordi samskaping i stor grad fordrer frivillig deltakelse og motivasjon hos deltakerne. Overordnede styringssignaler kan derfor virke motstridende, fordi deler av politiet ikke ser ut til å være egnet for den typen samskaping. Det forebyggende politiarbeidet kan imidlertid ha bedre forutsetninger for samskaping, men denne delen av politiets arbeid synes å tape i møte med et trangere økonomisk handlingsrom. Som en indirekte konsekvens av ressursmangel, fremstår dette derfor som en barriere for samskaping og innbyggerinvolvering.

The police are facing increasingly complex tasks, including those related to international trends, criminal networks, and technological development. Coupled with capacity challenges and a demanding economy, this necessitates the police to adopt new knowledge and new work methods. Increased involvement of citizens in a co-creation perspective is an example of this. A clear directive in the police's channel strategy is that the police should prioritize citizens and ensure more involvement from citizens through effective co-creation processes. In this master's thesis, we have attempted to identify the primary barriers hindering this type of co-creation. Data collection consisted of qualitative interviews with a selection of leaders in the Innlandet and Vest police districts. The material has later been processed through thematic analysis.

Our findings suggest that resource scarcity impacts most of the barriers. Leaders express the need to make tough prioritizations, and there is little capacity left for innovation processes. Leaders also feel squeezed between objectives and demands from central authorities, citizens' expectations, and the resources they actually have available. Additionally, we see that political and administrative micromanagement can contribute to complicating co-creation processes because it leads to unpredictable framework conditions, including those related to finances, organizational structure, and local autonomy.

The evaluation following the police reform shows that the police have succeeded in building stronger professional environments, but at the same time, this has also come at the expense of local presence. This may lead to a reduction in informal contacts with citizens and a weakening of the sense of security and citizens' trust in the police. Therefore, the centralization of the police seems to be a barrier to co-creation. The lack of investment in further development and modernization within IT and digital infrastructure also constitutes a barrier to digital co-creation. Our findings further suggest that there are certain aspects of police culture that may hinder cocreation processes. Through empirical evidence and theory, we have shown that there are attitudes related to both arrogance and lack of humility within the police.

A central finding also concerns the function of the police in society, and that parts of the organization that wield power and formal authority are less suitable for co-creation. Particularly because co-creation largely requires voluntary participation and motivation from participants. Overarching management signals may therefore appear contradictory because parts of the police do not seem to be suited for that type of co-creation. Preventive police work, however, may be more suitable, but this part of the police's work seems to lose ground facing a poor financial situation. As an indirect consequence of resource scarcity, this thus appears to be a barrier to co-creation and citizen involvement