Overganger mellom barnehage og skole i Oslo.

Abstract

Det er gjennom flere år tatt grep fra statlige og kommune myndigheter for å fremme tidlig innsats, inkludering og et godt tilpasset pedagogisk tilbud. Et tydelig grep er plikten til samarbeid om overgangen mellom barnehager og skoler. For å avgrense oppgaven ser jeg på overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune. Problemstillingen er Hva hemmer og fremmer overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune? Forskningsspørsmålene som oppgaven søker å besvare er - Hva ser politisk og administrativ ledelse som særlig viktig i arbeidet med overgangen mellom barnehagen og skolen? - Hvordan operasjonaliserer ledere overordnede føringer? - Hvilke vurderinger er gjort om å ta digitale verktøy i bruk i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune?

Jeg har gjort en casestudie og benyttet kvalitativ metode med dokumentanalyse og intervjuet ledere i tre utvalgte organisasjoner i Oslo kommune. De utvalgte organisasjonene er Byrådsavdelingen for oppvekt og kunnskap, Utdanningsetaten og en av Oslos 15 bydeler. Bydelen ligger i Groruddalen. Dokumentanalysen viser at de utvalgte dokumentene henvender seg til mange ulike aktører, leder og ansatte i kommunen, til innbyggere og samarbeidspartnere. Det benyttes flere virkemidler for å synliggjøre myndighetenes føringer i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Funnene fra intervjuene er kategorisert i fire temaer: - Storbyutfordringer - Innbyggerne i fokus - Informasjonsflyt og relasjonell kapasitet - Ledelse og styring Undersøkelsen viser at størrelsen på kommunen, dens organisering og storbyutfordringer påvirker og gir ekstra utfordringer forbundet med overgangen mellom barnehage og skole. Spesielt Oslostandarden som gir detaljerte føringer for hvordan overgangen skal forega ser ut å fremme en god overgang for barna. I styringsdialogen mellom ledere etterspørres det i liten grad hvordan det arbeides med overgangen. Groruddalssatsingen gir insentiver til å prøve ut tiltak. Alle lederne er opptatt av å måle effekt av tiltak, men samtidig at det er utfordrende å finne gode måter å måle på. Undersøkelsen viser at kulturene i barnehage og skole har nærmet seg hverandre og nå i større grad enn før er preget av gjensidig forståelse og respekt for hverandres mandat og fagfelt. Det ser ut til fortsatt å være et potensiale å bygge videre på gode tiltak som er iverksatt rundt barn og familier i barnehagen og overføre bydelens tjenester over i skolen. Digitale verktøy er ikke tatt i bruk i forbindelse med overgangen i Oslo kommune. Gevinstene kan være flere og lederne i undersøkelsen mener at her må det tas en sentral beslutning i kommunen. Det er identifisert flere områder som kan være interessant å studere nærmere. Det kan være særlig interessant å finne mer ut av hvordan andre kommuner har erfart bruken av digitale verktøy. Det vil også være interessant å se virkningen av at kommunen nå har plassert ansvaret for i å iverksette Oslostandarden i Utdanningsetaten. Det kan være interessant å finne mer ut av hvordan det kan budsjetteres og organiseres annerledes, for å fremme samhandling og å unngå at barn og familier faller mellom organisasjonens ulike siloer.

Over the years, measures have been taken by state and municipal authorities to promote early intervention, inclusion and a well-adapted educational offer. A clear move is the duty to cooperate on the transition between kindergartens and schools. To define the task, I look at the transition between kindergarten and school in Oslo municipality. The problem is What inhibits and promotes the transition between kindergarten and school in Oslo municipality? The research questions that the thesis seeks to answer are: - What do political and administrative management see as particularly important in the work with the transition between nursery school and school? - How do managers operationalize overall guidelines? - What assessments have been made about using digital tools in connection with the transition between kindergarten and school in Oslo municipality? I have used a qualitative research design, done a document analysis and interviewed managers in three selected organizations in Oslo municipality. The document analysis shows that the selected documents are addressed to many different actors, managers and employees in the municipality, to residents and partners. Several instruments are used to highlight the authorities' guidelines in connection with the transition between nursery school and school. The findings from the interviews are categorized into four themes: - Big city challenges - Citizens in focus - Information flow an relational capasity - Management and governance The survey shows that the size, organization, special metropolitan challenges influence and provide additional challenges associated with the transition between nursery school and school. In particular, the Oslo Standard, which provides detailed guidelines for how the transition should take place, appears to promote a good transition for the children. In the management dialogue between managers, there is little demand for how the transition is being worked on. The Groruddal initiative provides incentives to try out measures. All managers are concerned with measuring the effect of measures, but at the same time it is challenging to find good ways to measure. The survey shows that the cultures in nursery school and school have come closer to each other and are now to a greater extent than before characterized by mutual understanding and respect for each other's mandate and professional field. There still seems to be potential to build on the good measures that have been implemented around children and families in the nursery and to transfer the district's services to the school. Digital tools have not been put into use in connection with the transition in Oslo municipality. The gains can be several and the leaders in the survey believe that here a central decision must be made in the municipality. Reservations are made as to whether the survey's findings can be generalized and transferred to the rest of the municipality, as the sample is small. Nevertheless, I would hope and believe that the findings of my investigation can be interesting for discussion and reflection that can influence practice. Several areas have been identified that may be interesting to study in more detail. It can be particularly interesting to find out more about how other municipalities have experienced the use of digital tools. It will also be interesting to see the impact that the municipality has now placed responsibility for implementing the Oslo standard in the Education Agency. It may be interesting to find out more about how it can be budgeted and organized differently, in order to promote interaction and avoid children and families falling between the organization’s various silos.