Å lære «dypt»? Dybdelæringens hva, hvordan og hvorfor i norskfaget

Abstract

Menneskeheten står overfor betydelige utfordringer i det kommende århundret og for å møte disse må utdanningssystemet også forandre seg. LK20 bringer da med seg sentrale forandringer og en av de mest sentrale er fokuset på dybdelæring. Denne oppgaven tar for seg dybdelæring i norskfaget. Norskfaglige teorier er mangfoldige og kan trekke veksler på en lang rekke fag- og kunnskapsområder. Denne oppgaven benytter seg da ikke av en spesifikk teori, men peker spesielt på koblingen mellom dybdelæring og danningsteorier. Analyseobjektet er dybdelæringsbegrepet og er avgrenset til norsk dybdelæringslitteratur, underlagsdokumenter, læreplanverk, artikler og masteroppgaver. Gitt norskfagets kobling til humaniora og samfunnsvitenskap kan det benyttes metoder fra de begge. Denne oppgaven benytter seg da av flere forskjellige metoder, men i all hovedsak kvalitativ tekstanalyse. Oppgaven benytter også i beskjeden grad kvantitativ metode, samt noe diskurs- argumentasjon- og retorikkanalyse. Den benytter seg også av hermeneutisk lesing. Oppgaven gjør rede for kunnskapsstatus når det kommer til norsk dybdlæringslitteratur, den norskfaglige delen av LK20, den overordnede del av LK20 og identifiserer dybdelæringens ulike dimensjoner i disse. Oppgaven finner at det stor variasjon og utydelighet når det kommer til dybdelæringens hva, hvordan og hvorfor. Et fellestrekk som går igjen er også sammenhengen mellom dybdelæring og danning. Dybdelæringslitteraturen bruker begrepet forskjellig og læreplanverket bruker begrepet eksplisitt svært få ganger. Underlagsdokumenter viser stor historisk variasjon. Dette fordrer en utstrakt, fortolkende lesing av den enkelte lærer for å forstå begrepets innhold og bruk. Dette gjør at det er vanskelig å snakke om dybdelæring som en enhetlig praksis. Oppgaven drøfter dybdelæringsbegrepets utydelighet, den dikotomiske forståelsen og tidsbruk. Oppgaven sammenfatter noen prinsipper for et dypt norskfag og konkluderer at gitt dybdelæringsbegrepets utydelighet er det ikke hensiktsmessig å se på det som en ferdig oppskrift. Det er mer hensiktsmessig å forstå dybdelæring som en dialektisk, hermeneutisk prosess eller som syntese-, rekonstruksjons- eller rekalibreringsverktøy brukt til å kombinere, omskape og «spisse» eksisterende praksis.

Humanity faces significant challenges in the coming century, and to address these, the education system must also change. LK20 introduces key changes, one of the most important being the focus on deep learning. This thesis addresses deep learning in the subject of Norwegian. Norwegian subject theories are diverse and draw on a wide range of academic and knowledge areas. This thesis does not utilize a specific theory but specifically highlights the connection between deep learning and theories of education. The subject of analysis is the concept of deep learning and is limited to Norwegian deep learning literature, background documents, curriculum works, articles, and master's theses. Given the connection of the Norwegian subject to the humanities and social sciences, methods from both can be utilized. This thesis employs several different methods, but primarily qualitative text analysis. The thesis also uses quantitative methods to a modest extent, as well as some discourse, argumentation, and rhetorical analysis. It also involves hermeneutic reading. The thesis accounts for the knowledge status regarding Norwegian deep learning literature, the Norwegian subject-specific part of LK20, the overarching part of LK20 and identifies the various dimensions of deep learning in these. It finds that there is considerable variation and ambiguity concerning what deep learning is, how it is implemented, and why. A recurring theme is also the connection between deep learning and education (manners/formation). The literature on deep learning uses the term differently, and the curriculum uses the term explicitly very few times. Background documents show significant historical variation. This necessitates extensive, interpretive reading by each teacher to understand the concept's content and use, making it difficult to discuss deep learning as a unified practice. The thesis discusses the ambiguity of the deep learning concept, the dichotomous understanding, and time usage. The thesis summarizes some principles for deep learning in Norwegian subjects and concludes that given the ambiguity of the deep learning concept, it is not practical to view it as a complete recipe. It is more appropriate to understand deep learning as a dialectical, hermeneutic process or as a tool for synthesis, reconstruction, or recalibration used to combine, transform, and "sharpen" existing practices.