| dc.description.abstract | Kjønn og seksualitet blir stadig tematisert både i medier, forskning og i skolen. Etter Kunnskapsløftet 2020, etter 7. trinn, skal samfunnsfag gi elever de redskapene de trenger for å kunne reflektere over variasjoner i seksuell orientering, kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet. Basert på forskning og egne erfaringer har jeg observert at lærebøker ofte brukes som utgangspunkt for å undervise i ulike temaer, spesielt hvis lærere ikke har tilstrekkelig kompetanse i tematikken som undervises. Derfor undersøker jeg i denne masteroppgaven hvordan kjønn og seksualitet fremstilles i lærebøker fra mellomtrinnet etter LK20. Forskningsspørsmålene er hvilke diskurser lærebøkene produserer, samt hvilke sentrale aspekter ved diskursen som mangler. Dette er en Fairclough-inspirert kritiske diskursanalyse av utvalgte lærebøker fra forlagene «Aschehoug» og «Gyldendal». Jeg fant fire hoveddiskurser i måten kjønn og seksualitet blir fremstilt: en normkritisk diskurs, en inkluderende mangfoldsdiskurs, en rettighetsdiskurs og parforhold- og samlivsdiskurs. Jeg argumenterer for at lærebøkene i større grad bør integrere maktperspektiver inn i den normkritiske diskursen. I den inkluderende mangfoldsdiskursen burde lærebøkene representere og inkludere mangfoldet av mennesker og holdninger uten å generalisere. Mangler i lærebøkenes konkretisering av og bruk av rettigheter kan begrense elevenes evne til å forsvare sine rettigheter og håndtere diskriminering. I tillegg kan fokuset på et romantisk parforhold og samliv som ideal, bidra til å opprettholde stereotyper og begrense mangfoldet av ønsker og lyster tilknyttet kjønn og seksualitet. Dermed kan lærebøkene bidra til å opprettholde et begrenset syn på kjønn og seksualitet og forsterke kulturelle normer og forventninger. | |
| dc.description.abstract | Gender and sexuality are continuously addressed in media, research, and in schools. Following LK20, after 7th grade, the social studies subject is intended to equip students with the tools they need to reflect on variations in sexual orientation, gender expression, and their own and others' boundaries relation to emotions, body, gender, and sexuality. Based on research and personal experiences, I have observed that textbooks are often used as a starting point for teaching various topics, especially if teachers lack sufficient expertize in the subject being taught. Therefore, in this master's thesis, I examine how gender and sexuality is represented in textbooks meant for grade 5-7 following LK20. The research questions highlight which discourses the textbooks produce and which central aspects of the discourses are missing. This is a Fairclough-inspired critical discourse analysis of a few selected textbooks from the publishers "Aschehoug" and "Gyldendal". I identified four main discourses in the way gender and sexuality are portrayed: a norm-critical discourse, an inclusive diversity discourse, a discourse of rights, and a discourse on romantic relationships and cohabitation. I argue that the textbooks should include more of the power perspectives in the norm-critical discourse. Additionally, in the inclusive diversity discourse, I discuss that the textbooks should represent and include diversity and attitudes which are non-generalizing. Shortcomings in the textbooks' specifications and use of rights may limit students' ability to defend their rights and handle discrimination. Furthermore, the focus on a romantic relationship and cohabitation as an ideal may contribute to maintaining stereotypes and limiting the diversity of desires and passions associated with gender and sexuality. Thus, the textbooks may contribute to maintaining a limited view of gender and sexuality and reinforcement of cultural norms and expectations. | |
