Spenninger i karriereveiledningsrommet: En kritisk diskursanalyse av Fullføringsreformen for videregående opplæring

Abstract

Gjennom en kritisk diskursanalyse av «Fullføringsreformen – med åpne dører mot verden og fremtiden» (Meld. St. 21 (2020-2021) ønsker jeg med denne oppgaven å flytte fokus fra forståelsen av frafall som et problem, til å problematisere neoliberalistiske tendenser i utdanningspolitikken.

Problemstillingen for oppgaven dreier seg om hvordan diskurser i utdanningspolitikken og paradigmer i karriereveiledningsfeltet påvirker karriereveiledningsrommet for voksne veisøkere uten videregående. Ved å anvende Bacchis (2009) metode for kritisk diskursanalyse "What’s the Problem Represented to be?" (WPR) undersøker oppgaven hva som ligger bak forståelsen av frafall som et problem i Fullføringsreformen. Diskusjonen drøfter deretter hva som kan innskrenke og utvide karriereveiledningsrommet for veisøkere med utgangspunkt i Savickas (2015) teori om utvikling av paradigmer i karriereveiledningsfeltet.

Et hovedfunn fra analysen er at forståelsen av frafall som et problem i Fullføringsreformen grunner i et samfunnsbehov om økonomisk vekst. Funnet knyttes til en neoliberalistisk trend med individualisering av samfunnsproblemer, hvor det er de frafalne som holdes ansvarlige for å sikre velferdsstaten og global konkurranseevne gjennom å heve sin kompetanse. Et annet sentralt funn i analysen er skillet mellom politiske tiltak rettet mot ungdom og voksne, hvor tiltakene rettet mot unge er tilpasset et mangfold av situasjoner og strukturelle problemer, mens politikken rettet mot voksne er mer arbeids- og individrettet. I meldingen forties strukturelle problemer i videregående opplæring for voksne og karriereveiledningsfaget, noe som kan føre til reduserte tilbud om opplæring og veiledning.

På bakgrunn av analysen argumenterer jeg for at den neoliberale diskursen i utdanningspolitikken kan bidra til å innskrenke karriereveiledningsrommet for veisøkere. Karriereveiledningspraksis som tar utgangspunkt i individets behov, kan i motsetning bidra til å utvide rommet. Slik praksis representerer med det en motdiskurs mot neoliberalisme. Det er min mening at vi karriereveiledere har et etisk ansvar om å synliggjøre undertrykkende strukturer som påvirker veisøkerne vi møter i vår praksis. Avslutningsvis argumenterer jeg for at profesjonalisering av karriereveiledningsfaget på systemnivå krever et metaperspektiv for å synliggjøre nytteverdien av karriereveiledningsfaget for individ og samfunn. På denne måten kan faget oppnå legitimitet og reell påvirkningskraft i utdanningspolitikken.

Through a critical discourse analysis of the “Completion Reform – with open doors to the world and the future (Meld. St. 21 (2020-2021)” I aim to direct the focus from the political construction of dropout as a problem, to problematizing neoliberal tendencies in Norwegian education policy.

The research question for the thesis examines how discourses in education policy and paradigms in the career guidance field affect the career guidance space for adult clients without upper secondary education. By applying Bacchi's (2009) method for critical discourse analysis "What’s the Problem Represented to be?" (WPR) the paper investigates what lies behind the representation of dropout as a problem in The Completion Reform. The discussion considers what can narrow and expand the career guidance space for clients based on Savickas’ (2015) theory of the development of paradigms in the career guidance field.

A central finding from the analysis is that the way dropout is "represented as a problem" in the reform, is based on a societal need for economic growth. The finding is linked to a neoliberal trend of individualization of social problems, where it is the clients who are held responsible for ensuring the welfare state and global competitiveness by raising their skills. Another key finding is the distinction between policy measures aimed at young people and adults, where the measures aimed at young people are adapted to a variety of situations and structural problems, while the policies aimed at adults are more work- and individual-oriented. The white paper ignores structural problems in upper secondary education for adults and the career guidance subject, which may lead to reduced offers of training and guidance.

Based on the analysis, I argue that the neoliberal discourse in education policy can contribute to narrowing the career guidance space for the clients. Career guidance practices that are based on the individual's needs, on the other hand, can help to expand the space. Such practice thus represents a counter-discourse against neoliberalism. It is my opinion that we as career counselors have an ethical responsibility to bring attention to oppressive structures that affect the clients we encounter in our practice. In the thesis, I argue that the professionalization of the career guidance profession requires us to adopt a meta-perspective to highlight the usefulness of the career guidance profession for the individuals and society. In this manner, the field can attain legitimacy and real influence in education policy.